Anmeldelse: Øyvind Berg står og rauter sin særegne poetiske horisont
Finner fortsatt nye retninger, 34 år etter debuten.
«Og bak meg står fjellet, nakent som farmor Fuji. / Farmors fitte er en hvit blomst / som alle har glemt. »
Slik lyder slutten på et av de aller første diktene i Øyvind Bergs dikt i utvalg «Offentlig ømhet», et ikke så altfor omfattende tversnitt av hans poesi fra debuten i 1982 og fram til i dag. Sitatet er et forfriskende eksempel på Bergs sammenfiltring av høyt og lavt, vulgært og vakkert, fra Bashos konsentrerte haiku via Celans elegiske stillferdighet til farmors innskrumpa aprikos.
Allerede abonnent? Logg inn
Våre beste tilbud!
Dagbladet Pluss
Mer å snakke om
Du kan si opp når som helst.
Her finner du bruker- og abonnementsvilkår.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger