Anmeldelse: «Pan»

En utradisjonell og uinspirert tolkning av Peter Pan.

FILM: J.M. Barries Peter Pan er en av forrige århundres mest populære eventyrfigurer, og har inspirert et imponerende bredt spekter av adapsjoner, tolkninger og videreføringer i en rekke ulike medier. Joe Wrights «Pan» er den foreløpig siste i rekken av disse, og kjører gutten som ikke ville bli voksen gjennom blockbusterkverna anno 2015. Det som kommer ut på den andre siden er verken minneverdig eller spesielt berikende.

Rotete I denne versjonen av Peter Pan-myten er unge Peter (Levi Miller) en foreldreløs gutt som kidnappes fra et barnehjem i London av en gruppe pirater under ledelse av den fryktede Svartskjegg (Hugh Jackman). Piratene tar ham med til Aldriland hvor han sammen med den unge James Hook (Garrett Hedlund) og prinsessen Tiger Lily (Rooney Mara) må kjempe for å forhindre piratene i sette sine onde planer ut i live.

Man får inntrykk av at Wright og manusforfatter Jason Fuchs har ønsket å lage en eventyrfilm av typen som gjorde uutslettelig inntrykk på dem selv da de var små, men at de har forsøkt å oppnå dette utelukkende ved hjelp av allerede eksisterende elementer. «Pan» er som en populærkulturell feedbackloop hvor velkjente figurer, historier og troper transponeres over ditto velkjente, men i denne sammenhengen uvante verdener og mønstre.

Vektløs Resultatet er en kaotisk og heseblesende spesialeffektfilm hvor man finner stilistiske og tematiske spor av Tim Burton, «Indiana Jones», «Ringenes herre», «Hook» og «Jurassic Park», men forsvinnende lite særpreg. Sjangermessig beveger den seg rastløst mellom eventyr, musikal og superheltfortelling, og som så mange andre superheltfilmer er den en opprinnelseshistorie som er konstruert som begynnelsen på en omfattende franchise.

Et av de store spørsmålene i filmen er om den unge helten virkelig kan fly, men i en verden hvor dataanimerte seilskuter svever gjennom lufta og pirater kidnapper barn fra andre dimensjoner framstår ikke dette som spesielt oppsiktsvekkende eller utrolig. For i likhet med filmens øvrige elementer framstår Peter fra første stund som fullstendig vektløs.