TIL NORGE: Paul Simon startet sin verdensturné under New Orleans Jazz & Heritage Festival i slutten av april. 27. oktober får Oslo Spektrum besøk. Foto: Daniel DeSlover / NTB Scanpix
TIL NORGE: Paul Simon startet sin verdensturné under New Orleans Jazz & Heritage Festival i slutten av april. 27. oktober får Oslo Spektrum besøk. Foto: Daniel DeSlover / NTB ScanpixVis mer

Anmeldelse: Paul Simons fascinerende omskolering

Gi deg sjøl den tida som trengs for å dechiffrere Paul Simons nye album.

ALBUM: Da «So Beautiful or So What» kom i 2011, føltes det som en naturlig oppfølger til da 25 år gamle «Graceland», sjøl om også «The Rhythm of the Saints» (1990) delvis var i det samme sporet.

Paul Simon, nå 74 år, brøt den gang boikotten av det sørafrikanske apartheidregimet og spilte inn et omstridt album med afrikanske musikere som også er blant hans aller beste.

«So Beautiful Or So What» var en forlengelse av dette.

Eksperimentell Nye fem år etter går Simon enda lengre i world music-retning på eksperimentelle «Stranger to Stranger». Det er inspirert av avantgardekomponisten og musikkteoretikeren Harry Partch (1901-1974),  som jobbet systematisk med mikrotonal musikk. Partch bygde spesielle instrumenter for å underbygge sin teori om at musikken ikke består av 12, men hele 43 intervaller.

Elektronika Noen av disse «rare» instrumentene bruker Paul Simon på «Stranger to Stranger».

Og aldri er han gått lenger i eksperimentell retning, også med tanke på at han på noen av låtene samarbeider med den italienske elektronikaartisten Clap! Clap!

Tidkrevende «Stranger to Stranger» er derfor ikke et album for deg som mener Paul Simon var på sitt beste da han sang «Bridge Over Troubled Water» sammen med Art Garfunkel for 46 år siden.

Soloalbum nummer 13 er heller ikke like umiddelbart tilgjengelig som forgjengeren, tvert imot er det både utfordrende, krevende og ganske så avansert. Og nyskapende.

Rytmer Det tar litt tid å venne seg til Simons nye musikalske vri, men den som gjør det får «betaling» for jobben. Du kan lese mer om Simons bakgrunn og det nye albumet her (krever pluss-abonnement).

Tonen settes med en gang, fra buen bokstavelig spennes i åpningen «The Werewolf». Som på resten av albumet er rytmer og tunge bassakkorder sentralt i lydbildet.

Gitarer er det ganske lite av.

Hyllest Formen er ofte repeterende, brutt for eksempel av en trompet, en tuba eller et av disse «rare» instrumentene han introduserer - den peruanske trommeboksen cajon eller den indiske enstrengeren gopichand. To korte instrumentalspor, «The Clock» og «In The Garden of Edie», en stillfarende, instrumental hyllest til artistkona Edie Brickell som kan minne om Stings «Fragile», er overliggere fra teaterstykket «Prodigal Son».

«Wristband» Det handler mye om å være innenfor, inne i varmen. «You got to fill out a form first, and then you wait in the line» var beskjeden da han vendte tilbake fra det hinsidige i «The Afterlife» på «So Beautiful Or So What».

I trance-inspirerte «Wristband», med bidrag fra Clap! Clap!, bruker han et tilsvarende bilde de fleste av oss som er en del av Festival-Norge kan forholde oss til. Som en Sankt Peter messer vakta: «Wristband, my man, you got to have a wristband / if you don't have a wristband you won't get through the door»!

Massakre I den andre enden musikalsk finner vi den nydelige tittellåten «Stranger To Stranger», krydret med jazztrompet, kjærlighetssangen «Proof Of Love» (til kona?) og «The Riverbank», sistnevnte inspirert av en lærer Simon kjente som ble drept i massakren på Sandy Hook-skolen i 2012.

Noen artister blir bare mer og mer krevende - og spennende - med åra.

Stranger to Stranger

Paul Simon

5 1 6
Plateselskap:

Concord / Universal Music

Se alle anmeldelser

• Albumet streames på NPR First Listen. Paul Simon er i gang med en lang turné som tar ham til Oslo Spektrum 27. oktober.

Anmeldelse: Paul Simons fascinerende omskolering