Anmeldelse: Pistolviftende gateprinsesse

Detroits pistolviftende hjerteknuser holder seg enn så lenge unna mainstreamens fristende pop-singler.

Foto: Promo
Foto: Promo Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

EP: Mens store deler av karrierene til både Iggy Azalea og Nicki Minaj har falt inn i et økonomisk smart, men ikke spesielt musikalsk givende pop-spor, har rapfansen istedet skiftet fokuset til Detroit-nykommeren DeJ Loaf.

Fjorårets fantastiske gjennombrudd «Try Me» og den oppfølgende mixtapen «Sell Sole» gjorde 24-åringen til en gjesteversfavoritt, men det gjenstår fortsatt å se om hennes fascinerende image som pistolviftende hjerterknuser vil appellere til et større publikum.

Anmeldelse: Pistolviftende gateprinsesse

Det noe mykere soundet på EP-utgivelsen #AndSeeThatsTheThing kan være en faretruende indikasjon på at Columbia/Sony allerede har begynt å legge seg opp i låtvalget, men frøken Loaf blir nok ingen R&B-sanger med det aller første.

Til tross for at både det sjarmerende avslutningssporet «We Winnin?» og Future-flørten «Hey There» er topp klasse,  levner det nemlig liten tvil om at det er over «Back Up» (m/ hjembykollegaen Big Sean) sin tunge bass og smatrende beats hun virkelig når sitt potensiale som rapscenens nye gateprinsesse.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer