BESTEVENNER: Rapduoen Run the Jewels var i toppform under deres ettermiddagskonsert på Øya 2015. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet.
BESTEVENNER: Rapduoen Run the Jewels var i toppform under deres ettermiddagskonsert på Øya 2015. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet.Vis mer

Anmeldelse: Run the Jewels på Øya

Venner i livet og døden.

KONSERT: «It's my favorite ass in the whole world,» sier El-P om bakenden til sin makker og beste venn.

Et smørglis truer med å sluke hele trynet til Killer Mike. El-P kniser, og ombestemmer seg: «...that's not true.»

Platonisk kjærlighet er en besynderlig greie, kanskje mest fordi den kan være like - om ikke mer - reell enn den drevet frem av kjønnslig lyst.

Et slikt vennskap utgjør også selve navet i Run the Jewels, som i likhet med alle virkelig gode rapduoer er langt mer enn summen av sine medlemmer.

HEMMELIGE HÅNDTRYKK: Alle er invitert med på Run the Jewels' raprevolusjon. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
HEMMELIGE HÅNDTRYKK: Alle er invitert med på Run the Jewels' raprevolusjon. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

Men i motsetning til Outkast og Clipse, er El-P og Killer Mike verken barndomsvenner eller biologiske brødre. I årevis har de to arbeidet hardt og målrettet i hiphopundergrunnen, henholdsvis i New York og Atlanta, men møtte ikke hverandre før på tampen av trevdeårene.

Skulle man tro det usedvanlig inspirerte debutalbumet, var det kjærlighet ved første blikk.

Den radioaktive energien Killer Mike tilfører El-P - og vice versa - blir desto mer blendende idet de to befinner seg sammen på en scene. Over de basstunge, science fiction-svøpte sørstatsrap-produksjonene til El-P, kaster den ene seg hjertelig etter den andres verselinjer, dårlige spøker og dansebevegelser.

Det gode humøret smitter - også langt utover den ivrigste fanskaren på første rad.

«There are five rules in America: Lie, cheat, steal, kill, win,» messer El-P. Med det innleder han «Lie, Cheat, Steal», en av duoens mest essensielle låter. Samtidig som den erklærer sivilisasjonen som fullstendig skakkjørt, erkjenner den at man kan skape en fordømt god fest ved å vende disse skitne knepene mot den korrupte verdensordenen.

Under det gripende konserthøydepunktet «A Christmas Fucking Miracle» formentlig rister El-P av frustrasjon. «Me and El-P do the secret handshake,» spytter Killer Mike på påfølgende vers. Det føles riktignok som alle fremmøtte er velkomne i deres hemmelige klubb.

Hadde konsertstart vært ennå senere, ville kanskje hele Tøyenparken sluttet seg til revolusjonen.