Anmeldelse: «Sicario»

En god sjangerfilm om hul hevn, men overdosen av eksotisme i et mangelfullt manus blir en liten nedtur.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

FILM: «Sicario» er en underspilt, men til tider intens dramathriller om narkotikakrigen i, mellom og under Amerikas uforente stater, sett gjennom øynene til agent Kate (Emily Blunt).Handlingen trår over grenser geografisk, politisk, juridisk og moralsk, og regissør Villeneuves personinstruksjon sverger til en neddempet, nærmest neddopet spillestil, med monoton avlevering, tydeligst hos mystiske Alejandro (Benicio Del Toro).

Ganske sterk kvinne Kate er originalt nok ingen «Sterk kvinne»-klisjé, men heller en «Ganske sterk kvinne».Forært få trekk blir ett framtredende stadig gjentatt visuelt og verbalt: «I want a cigarette so bad». Taylor Sheridans manus har hull: Handlingstråden som spinnes mellom tre svært intense og originale scener — åpningen, en langsom bilkøjakt og oppgjørsscenen — er så tynn at flere av de forsøksvis kule replikkene framstår som nettopp forsøk på kule replikker, som drar filmen for sterkt i en sjangerretning andre elementer motarbeider.

Alejandro sier: «You?re asking me how a watch works. For now, let?s just keep an eye on the time», «Welcome to Juárez», og «And this is a land of wolves now».Og breiale Matt (Josh Brolin) gir variasjoner som: «It?s gonna be a good day» og «It?s gonna be a big day».Det er langt fra kvalitetene ved Brolins ord som Llewelyn i McCarthy og Coens «No country for old men» (2007): «If I don?t comeback tell Mother I love her». «Your mother?s dead, Llewelyn». «Well then I?ll tell her myself».

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.