MEKTIG:: Ingen skal beskylde Year Of The Goat for å være subtile, mener Dagbladets anmelder. Foto: PROMO
MEKTIG:: Ingen skal beskylde Year Of The Goat for å være subtile, mener Dagbladets anmelder. Foto: PROMOVis mer

Anmeldelse: Stort og mektig fra Year of the Goat

Satanisk rockeopera? Ja, takk.

ALBUM: (Dagbladet): Det er åpenbart noe i drikkevannet til «søta bror». De siste åra har det dukket opp en god håndfull band som er over gjennomsnittet opptatt av Gamle-Erik, flagrende gevanter og 60/70-tallspsykedelia.

Det er selvsagt ikke noe å grine på nesa over når resultatene blir som de blir. 

Year of the Goat kommer fra Norrköping og fikk sitt gjennombrudd, i den grad det er riktig å bruke sånne termer om undergrunnsfenomener, med sitt glitrende debutalbum «Angels' Necropolis».

«The Unspeakable»

Year of the Goat

5 1 6
Plateselskap:

Napalm / Border Music

Se alle anmeldelser

Med seremonileder Thomas Sabbathis særegne tenor i sentrum, viste bandet at gitarmettet gammelskole prog, komplett med mellotron og okkulte tekster absolutt har sin plass i dagens rockefauna.

Stort og mektig Gjengen har ikke tatt noen veldig radikale grep siden sist. «The Unspeakable» har et større dynamisk spenn og de har åpenbart noen flere fargeblyanter i pennalet, men i det store og det hele handler det mest om å spisse låtene og gjøre uttrykket større og mektigere.

Åpningslåten «All He Has Read» strekker seg over tolv drøye minutter hvor det spares på fint lite.

Lucifer får sin hyllest med seremonielle, suggererende trommerytmer og blandakor i full vigør, mens «The Wind» befinner seg i helt andre enden av skalaen med et nesten Joy Division-aktig post punk-vers.

Satanisk rockeopera «The Emma» høres ut som om Jeff Buckley, Queen og Muse har gått sammen om å lage en satanisk rockeopera.

Anmeldelse: Stort og mektig fra Year of the Goat

På papiret fullstendig ko-ko, selvsagt - men i all sin uironiske «more is more»-tankegang, funker det overraskende godt.

Spesielt i og med at de klokelig nok drar det kjapt ned på jorda igjen med det Blue Öyster Cult-aktige kubjellefrieriet, «Vermin». Ingen skal beskylde Year of the Goat for å være subtile.

Fascinerende mørke «The Unspeakable» er totalt over toppen, men samtidig ganske fokusert der det trengs. Sluker du pakka, er det mye fascinerende mørke i enden av tunnelen her.

For det er vel strengt tatt ut av lyset og inn i mystikken denne gjengen søker.

Total eskapisme, med andre ord.