GLADGUTTER: Team Me på Kongescenen under Slottsfjellfestivalen 2015. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
GLADGUTTER: Team Me på Kongescenen under Slottsfjellfestivalen 2015. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Anmeldelse: Team Me på Slottsfjell

Allsang på grensen til det naive.

KONSERT: Når store følelser - da særlig dem knyttet til den naivistiske twee-kulturen Team Me identifiserer seg med - skal jages, er voldsomme fakter et effektivt grep.

Det er noe blant andre rødtoppen Florence Welsh beviser at ikke behøver å være et onde.

Du er imidlertid ikke alene i verden om du blir litt svimmel av å fortære hele «Blind as Night», deres andre fullengder fra fjoråret, i ett jafs. Fra og med den diskré (og beint fram nydelige) Sufjan Stevens-pastisjen «Fool» som først satte bandet på kartet, har produksjonene deres blitt gradvis mer volumøse og - leit som det er å si - hule.

Heldigvis fungerer denne formelen bedre på en scene.

Når sekstetten spiller saker som strekker seg etter stjernene - her er de tidlige kuttene «Show Me» og «Dear Sister» eksemplariske, ikke minst fordi de er gode låter - er det umulig å ikke la seg rive med, især idet vokalkoringene inviterer med så mange struper som mulig.

Å fremføre flott og funksjonell arena(indie)rock er rett og slett noe Team Me fikser.

Bandet er imidlertid på langt nær like engasjerende når de velger å ri på den stadig voksende progpopkjepphesten deres. Tospannet «Blind as Night» og «Steven» er kun som pausenumre å regne, men kommer rygg mot rygg altfor tidlig i konsertløpet.

Her river de praktisk talt ned steinene fra Babylonstårnet de er i ferd med å bygge. Men selv en medioker låt betyr sannsynligvis noe for noen, skal vi tro strofen fra konserthøydepunktet «With My Hands...», der allsangen gjør det enkelt å glemme regndråpene som stuper ned over Slottsfjellet.

«A young love like ours won't survive through this night» synger Marius Drogsås med sin smektende ungguttstemme under «The All Time High» sent i settet, og serverer dermed festivalpublikummet det som må være den kvintessensielle Team Me-tekstlinjen: Vi strekker hendene våre opp i luften, gauler med, og håper av hele våre hjerter at han tar feil.

Sommeren er tross alt snart forbi.