Anmeldelse: «The Babadook»

«The Babadook» er en ambisiøs, men også ferdigtolket og -fordøyd grøsser.

FILM: Sammen med David Robert Mitchells «It Follows», var Jennifer Kents «The Babadook» fjorårets mest kritikerroste grøsser i internasjonal filmpresse.

Begge er små kritikerfavoritter hvor det menneskelige dramaet er viktigere enn brå gys, og begge preges av en estetikk som har vel så mye til felles med arthousefilmen som med samtidige grøssere. Men der Mitchell lar drama- og grøsserelementene gå opp i en høyere enhet, er Kent såpass forsiktig med skrekkfilmvirkemidlene at «The Babadook» aldri egentlig løsriver seg fra dramasjangeren.

Psykologiske arr På vei til fødestua blir Amelia og Oskar påkjørt av en bil, og Oskar omkommer momentant. «The Babadook» utspiller seg seks år etter denne ulykken, og skildrer livet til den kronisk overarbeidede enken og hennes mildt sagt krevende sønn. Samuels atferdsvansker preger samtlige aspekter av livet til den lille familien, og bidrar til å isolere ham og Amelia fra omverdenen, hvilket naturlig nok forsterker problemene.

Den lille gutten med de store øynene er dessuten livredd for monstre, og har konstruert en imponerende samling våpen og feller for å beskytte seg selv og moren. Og når en hjemsøkt billedbok dukker opp i huset, viser det seg at Samuels forberedelser ikke har vært forgjeves.

Pen og pyntelig «The Babadook» er en film om en alenemor som sliter med å ta hånd om en sønn med store atferdsvansker, og som sakte, men sikkert mister forstanden. Tittelfiguren er en karikert barnebokskikkelse med flosshatt og lange fingre, og blir aldri noe mer enn et overtydelig bilde på Amelias tap av kontroll.

Dette resulterer i en påfallende intellektuelt distansert uhygge, og det er kun den kvarterlange toppen på spenningskurven mot slutten av filmen som virkelig kvalifiserer til betegnelsen grøsser. «The Babadook» er tidvis både medrivende og visuelt slående, men til syvende og sist forhindrer det enkle formspråket og de gjennomsiktige metaforene den i å forløse sitt potensial både som skrekkfilm og som psykologisk drama.