Anmeldelse: «The Smell of Us»

Samleier til å bli trist av.

FILM: Det er nesten flere samleier enn samtaler i «The Smell of Us». Det sier mer - litt mer - om ordknappheten enn om sexen. Regissør og provokatør Larry Clark har havnet i det frisinnede Frankrike, og der har han funnet folka og pengene til å kunne lage en film om rotløs ungdom med verken penger eller seksuelle grenser, og hvordan de håndterer den kombinasjonen.

De håndterer det gjennom promiskuøsitet som sklir over i prostitusjon. Math (Lukas Ionesco) er gjengens mystiske nav, en kjerubvakker yngling, selv heterofil, men gjenstand for både bestekompisens forelskelse og de middelaldrende mannlige kundenes begjær. Jo fjernere Math blir, jo ivrigere og mer irriterte blir de andre.

Men så spørs det om fjernheten og blasertheten ikke er en måte å takle ubehaget på, over situasjonen han er i og det han har vært i. Hvordan barndommen har vært, antydes i et drømmeaktig, absurd og kvalmende hjemmebesøk.

Ubehagelig
Alt er troverdig: Tenåringsslarvet, dekadansen, mangelen på hensikt, mangelen på ballast, mangelen på språk for å beskrive hvorfor de uten videre opplever de voksnes seksuelle interesse som noe de kan tjene på og ikke noe de bør sky.

Det lave terningkastet skyldes at troverdighet og forståelse bare hjelper et stykke på vei. «The Smell of Us» er en trist og ubehagelig seeropplevelse. Den fullstendige mangelen på mål og mening kan slite ut den standhaftigste seer, og de miserable bildene av klaskende sex foran uinteresserte vitner i møkkete t-skjorter varer og varer.

Ikke dermed sagt at «The Smell of Us», som vises på cinematekene og ikke på vanlige kinoer, ikke vekker både følelser og tanker. Når det som i praksis er store barn villig og fnisende setter seg inn i skinnende BMW-er er det umulig ikke å bli grublete over hva som skjer med de som må finne ut av seksualiteten sin i møte med folk som vil utnytte den og ikke folk som vil beskytte den. Men sant å si skulle jeg gjerne fått den innsikten på en litt annen måte.