Anmeldelse: «The Walk»

Robert Zemeckis' linedanserdrama er en interessant regiøvelse og en høyst besynderlig spillefilm.

FILM: Den 7. august 1974 gikk franske Philippe Petit på line mellom tvillingtårnene på World Trade Center i New York. I 2008 fortalte James Marshs Oscar-belønnede dokumentar «Man on Wire» historien bak Petits utrolige stunt. Og nå, sju år senere, er Robert Zemeckis aktuell med «The Walk», som forteller nøyaktig den samme historien i spillefilmformat.

Fakta og fiksjon «The Walk» er en besynderlig film. Skal man dømme etter kostymene og hovedrolleinnehaver Joseph Gordon-Levitts bisarre franske aksent, befinner vi oss i en komedie. Samtidig gir Zemeckis? utstrakte bruk av dataanimasjon opphav til en følelse av at vi ikke har å gjøre med mennesker av kjøtt og blod så mye som immaterielle figurer av typen man finner i superheltfilmens verden. Og på toppen av det hele er dette altså en historie fra virkeligheten som markedsføres som et drama.

Ettersom mange allerede har sett «Man on Wire» og fotografiene av den virkelige Petit på vandring mellom de to tårnene, må «The Walk» jobbe ekstra hardt for å holde sitt publikum på pinebenken med sin usannsynlige fortelling og dramatiske bilder. Zemeckis? oppgave har bestått i å balansere historiske kjensgjerninger med spillefilmsjangerens estetikk og dramaturgiske krav, og hans tilnærming til dette minner om en tryllekunstners — med alt hva det innebærer villedende gester og insisterende, glorete showmanship.

Triks og knep Innledningsvis er det lett å himle med øynene over Gordon-Levitts klisjépregede fremtoning og Zemeckis karikerte fremstilling av Frankrike, men etter hvert forstår man at dette er distraksjoner som skal bearbeide oss til å være mottakelige for den tre kvarter lange sekvensen mot filmens slutt hvor Petit fremfører sin umulige forestilling.

Sjangermessig sorterer «The Walk» inn under kuppfilmen, og mer enn noe annet er den en oppvisning i kunsten å skape spenning. For selv om ingenting av det vi ser på lerretet på noe tidspunkt kan forveksles med virkeligheten — den illusjonen punkteres så snart Gordon-Levitt leverer sin første replikk foran et digitalt 70-talls-New York — opplever man likevel en nærmest fysisk reaksjon når Petit trår ut på stålkabelen.

På denne måten tematiserer Zemeckis en helt sentral del av Petit og alle andre sirkusartisters virke — nemlig den omfattende teaterforestillingen som omgir de fysiske krumspringene. Og selv om «The Walk» ikke nødvendigvis er spesielt vellykket som spillefilm, er den unektelig en underholdende og interessant regiøvelse.