Anmeldelse: «Theeb - Ulven»

En en velspilt og stemningsfull film om en ung beduingutts eventyr under Den første verdenskrig.

FILM: Arabiske spenningsfilmer tilhører sjeldenhetene på norske kinoer, og det er formodentlig derfor den norske distributøren markedsfører «Theeb - Ulven» som en arabisk variant av «Lawrence of Arabia». For selv om det finnes åpenbare likheter hva gjelder setting og tematikk, er «Theeb» — heldigvis — en langt kortere og mer konsis affære enn David Leans monumentale sekstitallsepos.

Stemningsfull «Theeb» utspiller seg i 1915, i det som i dag er Saudi-Arabia, mens britiske styrker og soldater fra Det osmanske kjemper om kontroll over regionen. Filmens hovedperson er den ti år gamle Theeb, som er sønn av en respektert beduinleder, og som sjelden forlater sin eldre bror Husseins side. Når beduinene en dag oppsøkes av en britisk soldat som ønsker en lokalkjent guide, faller det på Hussein å frakte dem trygt fram til stedet hvor engelskmannen har avtalt å møte sine medsoldater. Og mot både broren og farens viten sniker Theeb seg med i følget.

«Theeb» er et arabisk perspektiv på Vestens inntog på den arabiske halvøy under første verdenskrig. En av beduinene konstaterer melankolsk at jernbanen innebærer slutten for deres tradisjonsrike levesett, mens den engelske soldaten belærer sin arabiske følgesvenn om viktigheten av å være villig til å dø for konge og fedreland. Den tydeligste kommentaren til «Lawrence of Arabia» kommer da også når engelskmannen brått og usentimentalt forsvinner ut av historien, og filmens fokus rettes tilbake mot unge Theeb.

Antiklimaktisk Vel så viktig er imidlertid westernelementene som, sammen med Wolfgang Thalers formidabelt stemningsfulle bilder, gjør «Theeb» til en uforutsigbar og medrivende spenningsfilm. Gjennom første og andre akt balanserer regissør Naji Abu Nowar elegant på grensa mellom eventyr, western og kunstfilm, men når han skal nøste trådene sammen ender det med en slutt som oppleves som antiklimaktisk på samtlige plan.

Og selv om dette uunngåelig påvirker helhetsinntrykket, rokker det ikke ved det faktum at «Theeb» er en usedvanlig velspilt og velfotografert film fra en del av verden som sjelden er representert på norske kinoer.