JOURNALIST-PARHESTER: Cate Blanchett som Mary Mapes og Robert Redford som Dan Rather i «Truth».
JOURNALIST-PARHESTER: Cate Blanchett som Mary Mapes og Robert Redford som Dan Rather i «Truth».Vis mer

Anmeldelse: «Truth»

Politisk makt og mediemakt braker sammen, med et litt for pompøst smell.

FILM: Det er litt koselig at journalister får gjøre entré med slik fanfare. Når «60 Minutes»-produsent Mary Mapes (Cate Blanchett) samler sammen graveteamet sitt i «Truth», skjer det med den typen basunbelagt presentasjonsmontasje som vanligvis er forbeholdt folk som skal rane Las Vegas eller redde verden.

Men symptomatisk nok får Mapes? utvalgte aldri vokse til å bli noe mer enn hennes egen glødende beskrivelse av dem. «Truth» er en menneskelig banal film om en uhyre interessant historie fra virkeligheten: Den kontroversielle nyhetssaken om George W. Bush? flekkede militærtjeneste i Texas? nasjonalgarde under Vietnamkrigen, som endte med at det legendariske nyhetsankeret Dan Rather mistet jobben, i likhet med Mapes og alle hun hadde jobbet med.

Opprivende
Dokumentene bak Mapes? og Rathers avsløring var mer omstridte enn de ble fremstilt som på lufta, konservative krefter kastet seg over svakhetene i saken, og endte med å felle en hel liten redaksjon, nesten et helt mediehus.

Det er en opprivende fortelling om både viktigheten av journalistikk og skjørheten i den: Hvordan dyktige, men brysomme gravere kan bli helt satt ut av spill av sine motstandere på grunn av den gangen de blir overivrige, hvordan troverdighet tar lang tid å bygge opp og kan rives raskt og målrettet ned.

Nervøs energi
Filmen bærer preg av å være basert på Mapes? selvbiografi, og presenterer en heroisk kamp mot konspiratoriske motstandere. Heldigvis unnslås ikke svakhetene i Mapes? prosjekt, og Blanchett gir henne en fin, nervøs energi som gjør at hun blir den klart mest fascinerende personen. Hun burde hatt bedre sparrepartnere.

Robert Redford er en overraskende matt Dan Rather, og alle andre er typete marionetter i et pompøst-konvensjonelt drama som bygger seg opp mot punchlines som ikke er så elegante som manusforfatter og regissør James Vanderbilt tror. Det er så en får lyst til å servere ham en linje fra en bedre film om makt og maktens utfordrere: «You can?t handle the truth».