Premiere: 3. december 2015. Følg filmen på Facebook: https://www.facebook.com/undersandet #undersandet #landofmine #unterdemsand Følg Nordisk Film: ... Vis mer

Anmeldelse: «Under sanden»

Nedgravde miner er en effektfull metafor for irrasjonelle, ukontrollerbare følelser, men danske «Under sanden» desarmeres for tidlig.

FILM: Mens norske filmer og TV-serier om Andre verdenskrig fortsatt i stor grad handler om å underbygge og popularisere nasjonale myter, heller trenden i de fleste andre europeiske land i retning av en nyansering og problematisering av den tradisjonelle framstillingen av krigen som en konflikt mellom mørkets og lysets krefter.

Under sanden

4 1 6

Drama

Regi:

Martin Zandvliet

Skuespillere:

Roland Møller, Mikkel Boe Følsgaard, Louis Hofmann; Joel Basman

Premieredato:

24. juni, 2016

Aldersgrense:

15 år

Orginaltittel:

Under Sandet

«Døden på stranda.»
Se alle anmeldelser

Martin Zandvliets «Under sanden» forteller historien om en gruppe unge tyske soldater som tvinges til å rydde danske strender for miner, og føyer seg med det inn i dette mønsteret av nye perspektiver på Det tredje riket.

Nedgravd
Filmen utspiller seg etter aksemaktenes kapitulasjon, og åpner med at en dansk sersjant kommer kjørende langs en kolonne av avvæpnede tyske soldater som marsjerer tilbake i retning hjemlandet. Han får øye på en soldat som bærer på et dansk flagg, og med en villskap utløst av fem år med oppdemmet sinne og ydmykelse, slår han tyskeren til blods, før han tar det blodstenkede flagget og kjører videre.

Sersjanten er Carl Rasmussen (Roland Møller), og hans antipatier mot nabofolket utfordres når han får ansvaret for en gruppe krigsfanger som skal rydde en strand for tusenvis av tyske miner. Samtlige av de tyske fangene er nemlig tenåringer, og uansett hvor mye hat han har bygget opp mot okkupasjonsmakten, blir det stadig vanskeligere for Rasmussen å holde fangene ansvarlige for nazistenes gjerninger når han blir vitne til hvordan den ene unggutten etter den andre sprenges i filler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Livsfarlig
«Under sanden» utspiller seg på Jyllands vestkyst, og kontrasten mellom de vakre omgivelsene og de opprivende eksplosjonene danner en stemningsfull ramme rundt den gryende forbrødringen mellom den danske sersjanten og de unge tyske mennene som har blitt utkommandert i det forestilte tusenårsrikets siste, desperate dager. Filmens fremste kvaliteter ligger da også nettopp i bildene, og i den anspente atmosfæren som brått svinger fra landlig idyll til groteske skildringer av lemlestede menneskekropper.

Framstillingen av de unge tyskerne er blottet for den moralske fordømmelsen som historisk sett har preget filmer om Andre verdenskrig: Både Rasmussen og hans fanger skildres som ofre for omstendigheter hinsides deres kontroll, og i den grad filmen har en skurk, er det den danske løytnant Ebbe, som nekter å anerkjenne ungguttenes innsats.

Desarmert
Det tar ikke lang tid før den høyrøstede, voldelige Rasmussen glir inn i rollen som en farsfigur for minerydderne, og etter hvert får filmen et sentimentalt tilsnitt som undergraver den finstemte sammensetningen av følelser og problemstillinger som preger første del av historien.

Dette er synd, for den sentrale metaforen i «Under sanden» er svært god: De nedgravde minene er et tydelig, men effektfullt symbol på de irrasjonelle, ukontrollerbare følelsene som oppstår når ett folk undertrykker et annet, og som skaper problemer i lang tid etter at konflikten er offisielt er over.

Møllers rolletolkning – en tiltrekkende faderlig maskulinitet som plutselig eksploderer i destruktivt sinne – er bygget opp rundt samme prinsipp. Og selv om Zandvliet åpenbart har til hensikt å understreke at mennesker er mennesker uavhengig av uniformen de bærer, mister «Under sanden» nerve når sentimentaliteten desarmerer både Rasmussen og filmen som sådan.