Anmeldelse: «Wendyeffekten»

En rolleliste proppfull av karisma er ikke nok til å redde et tynt og usedvanlig halvhjertet manus.

FILM: Det faktum at Ole Endresens «Jakten på Berlusconi» bare solgte drøye 21 000 kinobilletter viser hvor vanskelig det i våre dager er å være kynisk i norsk filmbransje. For hvis en demonstrativt folkelig komedie med populære komikere og skuespillerveteraner i samtlige roller ikke er en sikker vinner, hvorfor skal man da i det hele tatt tenke kommersielt?

Sjarmerende Endresen og hans medsammensvorne har åpenbart tolket «Berlusconi»s beskjedne suksess som et avvik, for nå er han tilbake med en film bygget over nøyaktig samme lest.«Wendyeffekten» er en flettverkskomedie lagt til Bølers underverden, hvor gambling, prostitusjon og pengeinnkreving danner grunnlaget for en betydelig svart økonomi. Det er imidlertid et skjørt økosystem, og når en betrodd regnskapsfører bestemmer seg for å stikke av med pengene og den prostituerte Wendy, oppstår det kaos i det kriminelle miljøet.

Halvhjertet «Wendyeffekten»s sterkeste kort er sjarm. Stemningsbildene av Oslo øst er effektfulle, og rollelista er stappfull av kjente fjes som gjør seg godt på det store lerretet — særlig er Christian Skolmen minneverdig i rollen som den Eirik Jensen-inspirerte Kripos-etterforskeren Sylfest Dreyer. «Olsenbanden»-filmenes nostalgiske skildring av en kritthvit og sjarmerende lurvete norsk underverden hviler som et spøkelse over filmen, men estetisk sett står den først og fremst i gjeld til amerikansk gangsterfilm fra 80- og 90-tallet, samt europeiske regissører som Guy Ritchie og Nicolas Winding Refn.

Problemet er ambisjonsnivået. «Wendyeffekten» har vitser og formidlingsbehov nok til en ti minutter lang tv-sketsj, men lengden til en spillefilm, og til slutt imploderer den under vekten av sin egen uoppriktighet. «Wendyeffekten» består av kitschy karikaturer, lånte stilgrep og meningsløse referanser pakket rundt en kjerne av tomhet, og som sådan utgjør den et slags entusiasmens pyramidespill. For så snart tilførselen av velvillig begeistring stopper opp, kollapser hele filmen fullstendig.