SETTER SJØBEIN: På sitt tredje soloalbum har Anneli Drecker satt musikk til tekster av den nordnorske dikteren Arvid Hanssen. Foto: Stian Hansen/Musikkoperatørene
SETTER SJØBEIN: På sitt tredje soloalbum har Anneli Drecker satt musikk til tekster av den nordnorske dikteren Arvid Hanssen. Foto: Stian Hansen/MusikkoperatøreneVis mer

Anmeldelse:Andektig Anneli Drecker

På Nord-Norge-hyllesten «Rocks and Straws» skinner Anneli Dreckers vokal sterkere enn midnattssola.

ALBUM: Å lytte til Anneli Drecker kan av og til føles som å stå helt stille i et vinterlandskap, omsluttet av store, tjukke snøfiller som sakte, men sikkert daler ned mot bakken.

Det er en andektig følelse.

Annelis vokal gir inntrykk av å være ekstremt kontrollert, men samtidig også bærer av uante naturkrefter, krefter som kan slippes løs før du vet ordet av det.

Nord-Norge Og alle som har hørt Anneli på Bel Canto-plater eller Röyksopp-spor (ta gjerne et gjenhør med «You Don?t Have a Clue»!), vet at det kan eksplodere når som helst. Det er derfor hun også har vært en av våre aller beste vokalister i nesten tretti år.

«Rocks and Straws»

Anneli Drecker

4 1 6
Plateselskap:

Musikkoperatørene

Se alle anmeldelser

Det er en klisjé, selvsagt, å skrive om en nordnorsk musiker på denne måten, men det er nå altså slik Anneli Drecker har framstått siden Bel Canto-dagene — og på «Rock and Straws» tar hun det helt ut.

På sitt første soloalbum siden synthpopete «Frolic» (2005) har Anneli Drecker satt musikk til dikt av den nordnorske dikterlegenden Arvid Hanssen, oversatt til engelsk av Roy-Frode Løvland. Det er frosne vinterlandskap, fjord, fjell, fisk og harde nordlandsliv, akkompagnert av sveipende, episke, midnattssolspekkede melodier og Annelis tidvis fantastisk vakre, presise og akrobatiske vokal.

Hør bare: «The sea is dark grey / And northern winds blow / And my next door neighbour, Thomas / Comes wandering, you know / To tell me there?s no use / To sow while birches grow / With green leaves in the snow».

Det er nesten så man kunne mistenke at plata er laget i samarbeid med Visit Norway.

Tradisjonell Her er ingen dramatiske programmeringer à la Dreckers samarbeid med Röyksopp, ingen etno-elementer som hos Bel Canto. «Rocks and Straws» er oppsiktsvekkende tradisjonell musikalsk til Anneli Drecker å være, piano, orgel, strykere.

De største inspirasjonskildene framstår først og fremst som om de kan ha vært Kate Bush? «Aerial» og «50 Words of Snow», spesielt på «Rain».

Det er umiddelbart vakkert. Besnærende. Kanskje til og med litt eksotisk på nordnorskmystisk vis, lett å la seg fortape i stemningen.

Samtidig er det også ekstremt variert, og dessverre også av og til kjedelig. Med sine hiv- og hoi-rop minner «Ocean's Organ» litt for mye om åpningsscenen i «Frost», mens tittellåten «Rocks and Straws» er en småfjollete og småbarokk greie det er vanskelig å helt skjønne motivasjonen til for en som ikke er vokst opp med å få Arvid Hanssen intravenøst.

Dermed ender den opp som ei plate det er deilig å tilbringe tid i, men som likevel kanskje ikke er så spennende å vende tilbake til gang på gang.

Kanskje det rett og slett blir for tradisjonelt?