Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelser fra helvete

Dagbladets kommentator om kritikk og kritiker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Og dette skal være en erotisk bok. Det eneste som reiser seg er rygghårene, og det i vemmelse over at boken er så dårlig skrevet.»

Denne kraftsatsen er fra Per Egil Hegges anmeldelse av Knut Faldbakkens bok «Bryllupsreisen» i 1982, et av de mest minneverdige slakt i ny norsk litteraturhistorie. Ikke bare blir Faldbakken frakjent all skriveevne, men også evne til moralsk innlevelse. Det siste er et interessant poeng i forhold til Øystein Rottems indignasjon over Henrik Hovlands bok «Amputasjon».

  • Det er ikke nytt at en anmelder går i dialog med, - eller i strupen på - innholdet eller holdningene i en bok.

Mest iøynefallende er reaksjonene på Agnar Mykles romaner fra femtitallet. I Fædrelandsvennen skrev anmelderen at man «må tilbake til Terbovens proklamasjoner for å finne en jevnbyrdig konkurrent til Agnar Mykles konsekvente og stinkende menneskeforakt».

  • Anmelderi er en brutal bransje.

En skuespiller må for eksempel kunne leve videre etter et slakt som det Odd Eidem leverte etter en premiere på Nationaltheatret: «Opp gikk teppet, og inn på scenen veltet 900 kilo daukjøtt.»

En filmskaper kan ikke miste motet fullstendig, selv om en kritiker skriver slik: «Denne filmen burde vært klippet, på langs.» Det er ikke god tone for en kunstner å svare på en anmeldelse, men provokasjonen kan bli for stor. En østerriksk musiker skrev følgende tilbake til sin kritiker: «Jeg sitter i husets minste rom med Deres anmeldelse. Foreløpig har jeg den foran meg.»

  • Forfattere, kunstnere og kulturarbeidere får sitt arbeid målt, veid og vurdert i full offentlighet, på en måte som blir få andre yrkesutøvere til del.

En dårlig anmeldelse er grusomt, den eneste som er verre, er ikke å bli anmeldt. Dette samspillet mellom skapere, utøvere og pressen er en viktig drivkraft i kulturlivet og er derfor ofte et tema for diskusjon.

  • Dagbladets hovedanmelder Øystein Rottem evner ofte å engasjere i den debatten.

Mest trolig fordi han har et litterært temperament, en evne til begeistring og til indignasjon. Den noe livstrette, gjespende «ikke plag meg med dette»-holdningen som finnes i anmelderkorpset, er heldigvis fremmed for Rottem. Hans evne til begeistring er udiskutabel og hans indignasjon får fullt utløp i anmeldelsen av Henrik Hovlands bok: «Hvis ikke forfatteren mener at krig er bra for deg, så burde han faen hakke meg sagt fra om det på en måte som er til å forstå.»

Hele Norges coronakart