TIDSKOLORITT: I Anne B. Ragdes nye roman er handlingen lagt til 60-tallet. Dagbladet møtte henne på den tidsriktige innredede kafeen Fuglen i Oslo. Foto: Nina Hansen/Dagbladet


Foto: Nina Hansen / Dagbladet
TIDSKOLORITT: I Anne B. Ragdes nye roman er handlingen lagt til 60-tallet. Dagbladet møtte henne på den tidsriktige innredede kafeen Fuglen i Oslo. Foto: Nina Hansen/Dagbladet Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

- Anmelder forfatteren, ikke boka

Anne B. Ragde er kritisk til dagens litteraurkritikere.

(Dagbladet): I dag sparkes bokhøsten for alvor i gang med utgivelser fra to av Norges mest kjente forfattere.

Anne B. Ragde (53) har skrevet boka «Jeg skal gjøre deg så lykkelig», som handler om blokklivet i Trondheim på 60-tallet. Jan Kjærstad (58) er klar med romanen «Normans område», hvor forleggeren John Richard Norman blir fysisk dårlig hver gang han leser et manus.

Med utgivelser fra så profilerte forfattere, lar ikke kritikken vente på seg. Ragde mener hun blir vurdert ut fra hvem hun er, snarere enn det hun har skrevet.

- I og med at vi er et så lite land, blir nok forfatteren noen ganger mer anmeldt enn boka. Jeg vet jo hvem som anmelder her og der, så det er ganske forutsigbart, sier Ragde.

- Må være kvalifisert Likevel er den frittalende trønderen spent hver gang kritikerne har noe å melde.

KJÆRSTADS OMRÅDE:  Jan Kjærstads favorittsted i Oslo er Botanisk hage på Tøyen. Han er «fan av trær», og bruker et tre fullt av greiner og røtter som en metafor på det å skrive en roman. 
Foto: Nina Hansen
KJÆRSTADS OMRÅDE: Jan Kjærstads favorittsted i Oslo er Botanisk hage på Tøyen. Han er «fan av trær», og bruker et tre fullt av greiner og røtter som en metafor på det å skrive en roman. Foto: Nina Hansen Vis mer

- Jeg blir kjempeglad for gode anmeldelser, men ikke tilsvarende lei meg for dårlige, sier Ragde.

Like nysgjerrig er derimot ikke hennes kollega Kjærstad. Han forteller at han sluttet å lese anmeldelser etter han skrev «Erobreren» i 1996, fordi den «ble værende i meg så lenge».

Til tross for det, har Kjærstad ved flere anledninger kritisert norsk litteraturkritikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sist var i en Aftenposten-kronikk i fjor, hvor han mente anmeldernes Knausgård-hyllest var for ensporet, og kalte det hele for en «pinlig saueflokkmentalitet».

I dag er han mer varsom med å mene noe, fordi han føler sitt forrige utsagn falt på steingrunn. I et marked hvor det er hundrevis av nye boktitler hvert år, mener han likevel at anmelderen kan ha en viktig funksjon.

- Det er mer viktig enn noen gang at vi har en kvalifisert kritikk. Jeg mener at den største funksjonen en kritiker har, er å formidle det han eller hun har møtt i et kunstverk. Er det en toppkvalifisert formidler, så kan personen formidle det som var bra eller dårlig. Men det er ved kritikerens kvalitet slaget står, sier Kjærstad.

Savner flere kriterier Han mener at det å snakke om kritikk nærmest er et tabubelagt område om du er forfatter. Samtidig forteller Kjærstad at han savner et større mangfold av vurderingskriterier for bøker.

- Jeg har alltid tenkt at det er mange flere kriterier enn de som blir brukt. De dårligst kvalifiserte anmelderne, er de som har minst verktøykasse, sier Kjærstad, og trekker fram noen av de kriterier han savner, som hvordan én setning er bygd opp, innholdet sett under ett, komposisjonen, metaforbruk eller vokabular.