Den kontroversielle boka til Terje Tvedt, «Det internasjonale gjennombruddet», får gjennomgå av Jostein Gripsrud i hans bok «Norsk hamskifte?». I dette innlegget går medieforskeren i rette med Dagbladets anmelder av hans bok. Foto: Tor Farstad
Den kontroversielle boka til Terje Tvedt, «Det internasjonale gjennombruddet», får gjennomgå av Jostein Gripsrud i hans bok «Norsk hamskifte?». I dette innlegget går medieforskeren i rette med Dagbladets anmelder av hans bok. Foto: Tor FarstadVis mer

Debatt: «Norsk hamskifte?»

Anmelderen forstår ikke inneholdet i boka mi

Dvergsdal tar ikke opp noen av motargumentene i boka mi. I stedet for å referere kritikken min, hevder han at jeg framstår som «en skolelærer med rød rettepenn». Hvor opplysende er det?

Meninger

Arne Dvergsdal liker ikke min bok, «Norsk hamskifte?» (Dagbladet 25.10.). Han erklærer innledningsvis at han fortsatt syns Terje Tvedt har levert «en tankevekkende teori, og en skarp og original observasjon av de enorme endringene Norge har gjennomgått». Deretter refererer han påstand etter påstand fra Tvedts bok – som om disse ikke er imøtegått punkt for punkt i min:

1. « … den norske godheten, selvgodheten – også kalt godhetstyranniet – fikk feste i 1962». Jeg har brukt et helt kapittel på å kritisere denne påstanden. Hva mener Dvergsdal om argumentene mine?

2. « … da lille Norge i møte med den store verden etter påtrykk fra USA satset på statlig u-hjelp» – dette har jeg også vist er feilaktig. Norges u-hjelp begynte med bevilgninger gjennom FN sist på 40-tallet og fortsatte med opprettelsen av Fondet for hjelp til underutviklede områder i 1952, da Keralaprosjektet (som gikk til 1972) begynte. Det hadde ingenting med påtrykk fra USA å gjøre.

3. «Samtidig åpnet landet opp for ikke-vestlig masseinnvandring.» Nei, det gjorde landet ikke, om en tar blant annet årstall alvorlig.

4. «En ny elite, finansiert av offentlige midler, fremmet egne interesser og tok makten med misforståtte ideer om universelle menneskerettigheter.» Dette er det jeg sier Tvedt helt uholdbart hevder. Det er fint Dvergsdal er enig med meg. Men han har ikke fått med seg at TT i en artikkel i VG nå har redusert «det humanitær-politiske komplekset» til en gruppe «som påvirket både bistands- og innvandringspolitikken».

5. «Det styrende prinsipp var ikke lenger nasjonsbygging, men multikulturalisme, slik det kom til uttrykk i kongens nyttårstale 2016 med budskapet om at alle hadde rett til å kreve landet som sitt. Det internasjonale gjennombrudd, anført av «godhetstyrannene» i det humanitær-politiske kompleks var, etter Terje Tvedts samfunnssyn, fullført.» Jeg har vist at TTs påstand om at «multikulturalisme» erstattet «nasjonsbygging» som «sentralt styringsprinsipp» (fra midt på 70-tallet) er feilaktig.

Dvergsdal tar ikke opp noen av motargumentene i boka mi. I stedet for å referere kritikken min, hevder han at jeg framstår som «en skolelærer med rød rettepenn». Hvor opplysende er det?

Siden kommer det (enda) et utsagn som kan tyde på lesekunsten svikter: «Og når det gjelder spørsmålet om hvorvidt menneskerettighetene er ansett som globale, universelle verdier, slik Gripsrud tenderer til å hevde, er det ikke sånn at islamske land har sine alternative menneskerettigheter underordnet Sharia?»

Dvergsdal overser at Tvedt uholdbart hevder norske politikere er idioter som tror at menneskerettene faktisk støttes og er innfridd over alt. På side 139 sier jeg oppsummerende at «en vestlig tanketradisjon, med tanke på geografisk opprinnelse, er det viktigste elementet i erklæringens filosofiske basis», men også at «det geografiske opphavet til ideene ikke er begrensende for deres gyldighet: Menneskerettene er primært universelle i betydningen ‘normativt gyldige overalt’.»

Deretter går jeg grundig inn på forekomsten av menneskerettsrelaterte ideer i ikke-vestlige tanketradisjoner, og på det faktum at menneskerettighetene i FN politisk ble kjempet fram primært av ikke-vestlige land.

Dvergsdal beskylder meg for en «uredelighet»: At jeg skal referere Tvedts sammenblanding av India og Kina i et argument om befolkningsvekst uten å nevne at han etter kritikk fra faktisk.no trakk det tilbake. Det stemmer ikke. På side 183 refererer jeg til Tvedts retting i etterkant på denne måten: « … han skriver også India, mens han mener Kina.» At Dvergsdal lar beskyldningen om «uredelighet» også henge over resten av boka mi, sier sitt om kvaliteten på anmeldelsen hans.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.