Anmelderens privilegium

ROLF JACOBSEN: Heldigvis nyter jeg det privilegium å ha venner i forlagsbransjen som opplyser meg om når jeg har gjort en feil. Jeg var ikke klar over at det var et langt sitat på 383 i boka «Kjente jeg deg? En bok om Rolf Jacobsen» hvor det feilaktig sto at Rolf Jacobsen bare hadde gitt ut en diktsamling før krigen. Dette var en pinlig feil og jeg klandrer meg selv mye mer og sterkere enn noen refs fra redaktør Christian Kjelstrup får meg til å gjøre. Det var ikke på grunn av denne feilaktig antatte feilen at boka var personlig og privat. Grunnen til at jeg tok med dette i anmeldelsen, til at jeg pumpet opp noen detaljer i stedet for å gå inn på den teksten Kjedstrup hadde redigert er fordi jeg i grunnen er bløthjertet og hensynsfull. ;

DET SOM ER interessant med utgivelsen er hvilke spørsmål den ikke gir svar på. Hvorfor var det så vanskelig for Rolf Jacobsen å innrømme det han hadde gjort etter krigen? Han fikk så mange anledninger til selv å kunne si hva han hadde gjort og hvorfor, men var aldri i stand til det. Han nektet for å ha vært medlem av NS, han hadde ingenting å bidra med. En ting var å velge NS under krigen, en annen å late som ikke noe hadde skjedd etterpå. På denne måten var han med på å forkludre og tåkelegge sine handlinger, men dermed også å forhindre en kritikk og avstandtaken fra nasjonalsosialismen.

VED SIN HARDNAKKEDE tausheten nektet Rolf Jacobsen å gi sitt bidrag til oppgjøret med nasjonalsosialismen. Hvorfor ville han ikke det? Det interessante materialet som legges fram i boka, burde vært analysert ut fra denne dobbelte vegringen, å nekte både handlingen og oppgjøret med den.