Anmeldernes filmfavoritter 2002

På tampen av 2002 skal også kinoåret oppsummeres. Det er ikke lett å velge i et vell av gode filmer, men her er ti perler verdt å huske.

LIV JØRGENSEN:

ljo@dagbladet.no

«Monster's Ball»

Regi: Marc Forster.

Intenst, lavmælt drama om den uventede kjærligheten mellom en bøddel (Billy Bob Thornton) fra dagens Sørstatene og en svart, enslig mor (Halle Berry). Verken for mye eller for lite av noe som helst i denne filmen, med glitrende dialog som knapt uttrykker hele verdener.

«Mannen uten minne»

Regi: Aki Kaurismäki.

En mann blir slått ned, våkner på et sykemhus og må skape seg et hytt liv og en ny identitet. Dermed finner han seg selv og en mening med livet blant samfunnets svakeste. Vakkert, klokt, ofte absurd vittige filmen fra den originale, finske regissøren.

«I dødvinkelen»

Regi: André Heller/Othmar Schmiderer.

Så enkelt kan det gjøres: Med en kvinne og et kamera. Hitlers sekretær Traudel Junge forteller nakent og oppriktig om sitt liv med «Føreren» og de siste dagene i hans bunker ved Berlin. Enestående dokumentar om en skrekkens epoke og et utrolig liv.

«Krigeren og keiserinnen»

Regi: Tom Tykwer.

Småkriminelle Bodo reddes av stillfarne Sissi i poetisk, uforutsigbart drama om kjærlighet og mennesker - ja, selv bankran. Tykwer forteller om de små øyeblikkene som forandrer alt, med stor billedsans og innsikt i livene han skildrer.

«En tid for fulle hester»

Regi: Bahman Ghobadi.

Opprørende godt om foreldreløse kurderbarn i grenseområdene mellom Iran og Irak. En naken, autentisk opplevelse av smårollingers uoppslitelige livsmot under håpløse omstendigheter. Meget enkelt laget, med dokumentarisk preg av ekthet, godt spilt av barna.

«Lilja 4-Ever»

Regi: Lukas Moodysson.

Den svenske regissørens råe skildring av sexhandelen med barn og unge mellom Russland og Europa, her Sverige, er som et slag i ansiktet. Sterk, ektefølt film om virkelighetens forbrytelser og nøden som tvinger unge kvinner ut i fortapelsen.

«Ingenmannsland»

Regi: Danis Tanovic.

To menn fra hver sin side av konflikten i Bosnia fanges i en skyttergrav, mens en tredje ligger på en bombe. Krigs- og samfunnssatire av høy klasse, som også tar for seg løgn og maktesløshet, politisk taskenspill og media. Rammende morsom.

«Alt om min far»

Regi: Even Benestad.

Benestads dokumentar om sin far, Esben Benestad alias Esther Pirelli, er mye mer enn en film om transvestitter - den er mest av alt en modig, utleverende beretning om en annerledes familie og også generasjonskonflikter mange kan kjenne seg igjen i.

«Yi Yi - familiedrømmer»

Regi: Edward Yang.

Yangs bredt anlagte drama er lagt til Taiwan, men kunne foregått hvor som helst, og der ligger dens storhet. Historien om våre livsløp skildret gjennom tre generasjoner - reflekterende, engasjerende og rørende. Universell i ordets beste forstand.

«Gosford Park»

Regi: Robert Altman.

Tjenerskapets og adelens ulike verdener veves sammen i denne mangfoldig spennende filmen fra en av USAs store regissører. Her er kriminalhistorie og persondrama, ikke minst glitrende skuespillere med Maggie Smith i spissen, fortalt i Altmans karakteristiske, rolig bevegende stil. EIRIK W. ALVER:

ewa@dagbladet.no

«Gosford Park»

Regi: Robert Altman.

Noen filmer er svært gode første gang du ser dem, men taper seg andre gangen. Andre blir bare bedre og bedre. Dette er en slik. Erkeelegant turnert ensemblespill av skuespillere fra Englands a-lag. Kanskje Altmans beste film?

«Minority Report»

Regi: Steven Spielberg.

Drivende spennende kriminaldrama i sciencefiction-innpakning som stiller en del interessante moralske spørsmål. Spielberg og Cruise er en god kombinasjon, og filmen er et bevis på at intelligent science fiction absolutt finnes.

«Ringenes Herre: To tårn»

Regi: Peter Jackson.

Glem all hypen, alle Tolkien-nerdene og alt utenommaset; «Ringenes herre: To tårn» er først og fremst et imponerende stykke filmunderholdning. Det eneste kjedelige er at det er et helt år til neste.

«The Others»

Regi: Alejandro Aménabar.

Skrekkfilmer blir altfor ofte ufrivillige komedier. Men ikke denne, nei! Ubehagelig og fascinerende på en gang, med en svært velopplagt Nicole Kidman i hovedrollen. Garantert å bli en klassiker.

«Alt om min far»

Regi: Even Benestad.

Even Benestads film om hans far Esben Esther er mye, mye mer enn en film om en raring som liker å kle seg i kvinneklær. Den handler om fedre og sønner, drømmer, håp og skuffelser. Derfor treffer den også så bredt.

«The Man Who Wasn't There»

Regi: Joel Coen.

Brødrene Coens forsøk på film-noirsjangeren blir som forventet: veldig bra. Billy Bob Thornton gjør sin beste rolle siden «Sling Blade», regien er i særklasse, og fotograferingen verd billetten alene. En nytelse.

«Insomnia»

Regi: Christopher Nolan.

Først en glimrende norsk thriller, og pinadø lager Hollywood en god «remake» også. Al Pacino er glitrende, men det er Robin Williams som imponerer i rollen som iskald morder.

«Mulholland Drive»

Regi: David Lynch.

Først ment som pilot til en tv-serie, og bærer preg av det. Mange tråder blir aldri nøstet opp, men stemningen, skuespillet og måten historien fortelles på, er mer enn nok til å engasjere. Og imponere.

«Monster's Ball»

Regi: Marc Forster.

Dyster, trist, men likevel full av håp- håp om at selv det mest usympatiske mennesket i verden kan forandre seg til det bedre. Halle Berry fikk en velfortjent Oscar for sin innsats.

«Snakk til henne»

Regi: Pedro Almodsvar.

Almodsvar er utvilsomt en av Europas dyktigste og mest fantasifulle regissører. «Snakk til henne» kommer ikke helt opp mot «Alt om min mor», men er likevel høyt hevet over gjennomsnittet i et kinoår hvor det har vært lenger enn vanlig mellom høydepunktene.