Anmeldernes høstfavoritter

Dagbladets litteraturanmeldere plukker ut tre favoritter hver fra årets bokhøst. Jonny Halbergs «Flommen» nevnes hyppigst.

Fredrik Wandrup

Nils Nordberg: «Døden i kiosken - Knut Gribb og andre heftedetektiver» (Bladkompaniet). Vår fremste ekspert på kriminallitteratur i enestående con amore-slag. Ei bok der kunnskaper, karakteristikker og kuriositeter gnistrer som fyrverkeri fra sidene.

Olav H. Hauge: «Dagbøker 1924- 1994» (Samlaget). Et fabelaktig fem binds verk fra den poetiske guruen i Ulvik. Hverdagsbetraktninger, bekjennelser og ikke minst glassklare litterære betraktninger glir uanstrengt over i hverandre fra dag til dag, år til år.

Jonny Halberg: «Flommen» (Kolon). Intens og regnvåt fortelling om mennesker gjennomstrømmet av krisesituasjoner. Halberg skriver med et uimotståelig sug; og setningene kveiler seg som flytende vrakgods rundt leseren.

Mariann Aaalmo Fredin

Jonny Halberg: «Flommen» (Kolon). En fantastisk skildring av søskenkjærlighet, familieoppgjør, om det å høre til et sted og om å miste noe. Romanen har et sjeldent driv i seg, og skjebnene vi blir kjent med sitter i kroppen lenge etter at boka er lagt bort.

Ingvar Ambjørnsen: «Dronningen sover» (Cappelen). En helt nydelig historie om den store kjærligheten i et liv som ellers kjennes lite. Ekteparet har en livsform og kommunikasjon som griper. Selv om boka gir assosiasjoner til «Who's afraid of Virginia Woolf», gir den også muligheter til å trekke på smilebåndet.

Torgny Lindgrens: «I Brokiga Blads vann» (Gyldendal). En samling historier som til tider tar av ut i det fantastiske. Det myldrer av påfunn. Artige mennesker, lystige relasjoner, malende tanter og såre opplevelser blir servert i et sammensurium av eventyr, fakta, biografi - alt i form av fortellerkunst som framkaller både helse, humør og innsikt.

Terje Thorsen

Tre bøker som fikk det til å dunke ekstra i brystkassa i år:

Per Jonassen: «Petroleum og forvirring» (Kolon). Sør og ingen nord. Kontantlyrisk fra det begravde liv. Årets vektigste diktbok uten antydning til ppp (poetisk pisspreik).

Rune Christiansen: «På ditt aller vakreste» (Oktober). Stille dager i Göteborg. Nybølger og mollbrunst. Skulle ønske jeg var Markus.

Dermot Healy: «Omskiftelige tider» (Oktober). Paranoia, bøtting og lengsler i Sligo. Gud bedre så glad jeg er for at jeg ikke er Ollie.

Maya Troberg

Espen Hauglid: «Ikke nå» (Gyldendal). I «Ikke nå» skriver Espen Hauglid vittig og lavmælt om å være tilskuer til eget liv. Han har et imponerende sikkert grep om komposisjonen og kapsler den melankolske historien inn i et sensuelt og poetisk språk. Boka er nydelig og må være en av høstens sterkeste debuter.

Kazuo Ishiguro: «Tilbake til Shanghai» (Cappelen). Tenk deg en dannelsesroman fra 1800-tallet krysset med en detektivhistorie som leker med fortellerinstansen. Omtrent slik fortoner «Tilbake til Shanghai» seg. Japanskfødte Ishiguro er en frodig forteller og en mester med språket.

Cecilie Enger: «Brødrene Henriksen» (Gyldendal). Det er noe uendelig vart over måten Cecilie Enger forteller på, benytter språket - og nærmer seg mennesker på. Forsiktig bretter hun ut sin fortelling om to brødres kjærlighet og hengivenhet til hverandre. Uten bruk av sterke virkemidler eller påtrengende alvor rører hun leseren med en betagende fortellingen om det man gjør for å glede andre.

Tom Hovindbøle

Torgny Lindgren: «I Brokiga Blads vann» (Gyldendal). Lindgren viser seg igjen som en av Nordens største fortellere. Den nye samlingen er tekster å dvele ved. Lindgrenske «figurer» som etterlater leseren med en sitrende fryd over den imaginative rikheten ved hans fortellerkunst.

Ann-Marie MacDonald: «Understrømmer» (Cappelen). En glitrende velskrevet familiesaga. En families historie, der problemer og konflikter gradvis trer fram. MacDonald skaper en intens fortelling det ofte er ubehagelig å forholde seg til. Romanens konsise og fortettede språkform er sjeldent vellykket.

J.K. Rowling: «Harry Potter and the Goblet of Fire» (Bloomsbury). Bok fire i serien er på hele 630 sider og man fryder seg over hver side. Si hva du vil om Potter-industrien, men man kommer ikke utenom det faktum at bøkenes suksess skyldes Rawlings fantastiske fortellertalent. Uhyre spennende, fantastisk morsomt og åndeløst medrivende for barn i alle aldrer.

Cathrine Krøger

Henning Kramer Dahl: «Hundehymner; benhuspoesi (Dekomposisjoner)» (Solum). «Hvordan skulle jeg med språket kunne komme mellom smerteytringen og smerten?» spør Kramer Dahl i denne diktsamlingen der han beveger seg helt på grensen av det språklig mulige. Og nærmere enn Kramer Dahl kommer en kanskje ikke.

Tristan Egolf: «Kongen av fyllinga» Oversatt av Herman Willis (Aschehoug). Ondsinnet og grusom skildring av et lokalsamfunn med en sviende avsløring av Uretten, en kunstnerroman som ikke handler om en kunstner og med et språk som er en rein nytelse av rytme, musikalitet og oppfinnsomhet.

Walter Benjamin: «Enveisgate. barndom i Berlin» Oversatt av Henning Hagerup og Bjørn Aagenæs (Aschehoug). De eksklusive parhestene Aagenæs/Hagerup har her gjendiktet den tysk-jødiske kulturfilosofen Walter Benjamins geniale sjangerblanding av erindringer, aforismer, refleksjoner.

Øystein Rottem

Jonny Halberg: «Flommen» (Kolon). Han skriver presist og kraftfullt, viser stor psykologisk innsikt og skildrer bygdemiljøer på en overbevisende måte.

Steinar Opstad: «Analfabetisk» (Kolon). Han er en følsom og intelligent lyriker som inngir løfter om at norsk lyrikk fortsatt vil ha en framtid.

Jan Erik Vold: «Mørkets sangerske» (Gyldendal). Boka rommer så mye nytt og ukjent stoff av og om Gunvor Hofmo som endelig gir oss anledning til å vurdere hennes liv og verk som helhet.

Christopher Hals Gylseth

Tordis og Jo Ørjasæter: «Nini Roll Anker - En kvinne i tiden» (Aschehoug). Både som tidsbilde og som portrett av et modig menneske, er denne biografien et viktig dokument. Velskrevet og intellektuelt utfordrende.

Roland Huntford: «Shackleton. En polarhelt for vår tid» Oversatt av Jan Christensen (Aschehoug). En besettende og ramsalt fortelling om polarhelten Ernest Shackleton, en stor eventyrer og en modig mann. Alle hans planer mislyktes, men Shackleton snudde nederlag til seier og ga seg aldri. Skjebnedrama og intens spenning i isødet.

Haruki Murakami «Vest for solen, syd for grensen» Oversatt av Ika Kaminka (Pax). En tilsynelatende enkel, men språklig avansert og usedvanlig gripende liten roman om en mann som tvinges til å revurdere sine verdier.

Anette Sjursen

Imre Kertesz: «Kaddisj for et ikke født barn» Oversatt av Ove Lund (Pax). Denne ungarske forfatterens erkjennelsesprosess fra å ikke ville ha til absolutt å ville ha barn, utfordrer intellekt og følelser i et språk der tankene tilsynelatende flyter i en voldsom og opphisset strøm, noe de bare kan gjøre når forfatteren er så skarp og konsentrert som her.

Lars Saabye Christensen/Rune Johan Andersson: «Mann for sin katt» (tegninger - Cappelen). Denne lille, men store diktsamlingen er like overlegent elegant som katten selv. Presisjonen er en katt verdig. Lekenheten likeså. Og hengivenheten. Bare et menneske i slekt med katten kan være sin katt like hengiven som det Lars Saabye Christensen er her.

Kazuo Ishiguro: «Tilbake til Shanghai» Oversatt av Kari og Kjell Risvik (Cappelen). Ved sin overdrevent nøkterne og handlingsorienterte form skaper engelske Ishiguro en spenning mellom språk og innhold som gjør leseren til en mester i å dikte undertekst.

Anne Lise Jomisko

Med forbehold om at «Flommen» (Halberg) og «Tiden det tar» (Ørstavik) fortsatt er ulest og spart til jul, har jeg valgt følgende favorittbøker blant årets utgivelser:

Jens Christian Grøndahl: «Indian Summer» (Pax). Den danske forfatteren forteller i romanen om kjærlighet, uro og oppbrudd på en svært engasjerende måte.

Bjarte Breiteig: «Surrogater» (Aschehoug). Novellesamlingen er en språklig nytelse, og Breiteig skildrer dype erkjennelser om sårbarhet og ensomhet med minimale virkemidler.

Alf van der Hagen: «Dialoger 3: Stemmeskifter» (Tiden). Van der Hagen byr på innsiktsfulle samtaler med ferske forfattere om samtidslitteratur, og gir en interessant orientering i dette landskapet.

Eva Bratholm

Margaret Atwood: «The Blind Assassin» (Bantam Doubleday). Margaret Atwood er en av mine favorittforfattere. Hennes siste bok «Blind Assassin» er en merkelig og fascinerende historie bygd opp i flere lag. Denne fikk hun for øvrig årets Booker-pris for.

Jurij Buida: «Nulltoget» (Aschehoug). En spesiell bok i høst. Den handler om en gruppe mennesker som lever på en øde jernbanestasjon i Russland. En tilværelse preget av redsel, aggresjon og uvisshet. Dette er en knapp, men meget intens roman.

Tove Nilsen: «Etter Kairo» (Oktober). Tove Nilsen er en sjenerøs forfatter, hun nekter seg ingenting når hun vil ha fram en god historie. «Etter Kairo» er en opptur å lese, den er varm og underfundig.

GJENGANGER: Jonny Halbergs «Flommen» går igjen flest ganger blant favorittene til Dagbladets litteraturanmeldere.