Anmeldernes tre på topp

Dagbladets bokanmeldere har plukket ut tre favoritter hver fra årets bokflom. De som får mest ros, er lyrikeren Kolbein Falkeid fra Haugesund, historikeren Knut Kjeldstadli og den tyrkiske romanforfatteren Orhan Pamuk .

TIRIL BROCH AAKRE:

Per Petterson: «Ut og stjæle hester» Sanselig, innsiktsfullt og utrolig fint om livet, rett og slett; de smellene livet gir en og de enkle tingene som likevel gjør alt til å holde ut.

Jon Øystein Flink: «Ole-Kristian Oksrød» En uvanlig god debutroman i Solstads fotspor. Stilsikker, leken og fantastisk morsom.

Helene Uri: «Engel av nylon» Sterk roman om en kvinne som prøver å være den perfekte mor. På en svært innsiktsfull og gjennomført måte makter Uri både psykologisk og språklig å uttrykke et kvinnelig univers.

INGER BENTZRUD:

Sven Kærup Bjørneboe: «Ung mann i lang frakk» Dannelseshistorie fra en av dem som satt på Kunstnernes Hus og diskuterte «sannheten om Guds eksistens» i 60- og 70-åra, mens alle andre gikk i gatene og ropte på «væpna revolusjon». En språklig nytelse; morsomt observert og slagferdig formulert.

Carl Frode Tiller: «Bipersonar» Den tragiske og triste historien om en bluesmusiker som erkjenner at han er en biperson i sitt eget liv, anskueliggjort gjennom fem andre fortellerstemmer. Går tett på galskapen i et sugende, rytmisk språk.

Orhan Pamuk: «Mitt navn er Karmosin» Den tyrkiske forfatteren har skrevet romanen som har «alt»: mysterium og spenning, kjærlighet, eksotisk miljø, brytende kunstsyn, politisk og religiøst konfliktstoff i en autentisk historisk ramme.

STIAN BROMARK:

Anders Kvåle Rue: «Skjegg. En kultur-historie» Dessverre ingen god oppskrift på hvordan få bedre skjeggvekst, men en underholdende kulturhistorisk gjennomgang av hvorfor mannen leter i ei bok som dette etter oppskrift på hvordan få bedre skjeggvekst.

Knut Kjeldstadli (red.): «Norsk innvandrings-historie I- III» Ingen over, ingen ved siden av dette Bragepris-nominerte trebindsverket. Et helt nødvendig korrektiv til alle historiebøkene som later som om innvandringen først kom til Norge på 1970-tallet. Historien om Norge blir ikke det samme etter dette velskrevne, billedrike nybrottsarbeidet.

Henrik Thune: «Krigsdansen» Skal du bare lese ei bok om Irak, så har du for dårlig tid. Det utkom mange i år, og flere gir gode innsikter om Saddams vekst og fall, medienes løgner og journalistenes trøblete kår. Den mest komplette er Thunes «Krigsdansen». Hvem skulle tro at NUPI-forskere kunne skrive så godt?

KURT HANSSEN:

Robert Wilson: «Den blinde mannen i Sevilla» (Gyldendal) Politimannen Javier Falcsn etterforsker et makabert drap i idylliske Sevilla. Det er utgangspunktet for årets mest overveldende kriminalroman, hvor trådene fører tilbake til 50-tallets dekadente Marokko. Wilson skriver nå på bok to om Falcsn.

Jørgen Gunnerud: «Til odel og eie» (Kolon) Gunneruds form for bygdekrim er annerledes enn de fleste andres. Her sendes den sindige Kripos-etterforskeren Knut Moen til hjembygda på Hadeland for å etterforske et mystisk dødsfall. En intens leseopplevelse.

Ian Rankin: «Når mørket faller» (Aschehoug) Førstebetjent John Rebus er degradert til å arbeide med politivakthold for det skotske parlamentet, men også der klarer han å tråkke på overordnede føtter. Rankins fjerde Rebus-roman på norsk (nummer elleve i serien) viser igjen Edinburghs skyggeside.

METTE HOFSØDEGÅRD:

Harald Rosenløw Eeg: «Alle duene» I et oppdiktet miljø handler det om hvordan freden brytes og vondskap vinner fram, og om unggutten Adams rolle og ansvar. Rosenløv Eeg skriver både originalt og viktig, på en måte som virkelig tar tak i deg.

Rune Belsvik: «Duste-fjerten og den store sommarferieturen» Typegalleriet i det vesle landet ved bekken blomstrer etter nesten sju års opphold. Deres små konflikter rommer de helt store livsspørsmålene. Dette er en deilig leseropplevelse, ei all-aldersbok med sjeldent mye å by på.

Annika Thor: «En øy i havet/Vannliljedammen/Havets dyp» En stor fortelling om to jødiske søstre fra Wien som flykter fra nazistenes hatregime til Sverige. Historien er dramatisk både på det ytre og indre plan. Neste år kommer fjerde og siste del av dette oversatte svenske kvalitetsverket.

CATHRINE KRØGER:

Pål Gitmark Eriksen: «Tilhørende havet» Havet, døden og kjærligheten i eksklusive prosalyriske hverdagsmeditasjoner.

Torgny Lindgren: «Hakkepølsa» Oversatt av Per Qvale «Det vanskeligste av alt, var samtidig, bokstavelig talt samtidig, i hvert eneste ord og hvert eneste tegn, være fullstendig sann og uinnskrenket løgnaktig,» sier 107-åringen i denne folkelige metaromanen som rommer alt hva hjertet begjærer.

Arthur Rimbaud: «Årstid i helvete» Over-satt av Haakon Dahlen Rimbaud er Rimbaud. Men dette gjelder oversetteren Haakon Dahlen: Lektor og bokmålsmann som «synger» Rimbauds vanvittige helvetesår på et fandenivoldsk arkaisk nynorsk.

TORE REM:

Knut Nærum: «Krig!» En forrykende frisk og humringsvekkende gjennomgang av den store sommerkrigen mellom Norge og Nederland i 2005. Krigssatiren duger, og avkledningen av all slags maktspråk og tomprat er storartet og viktig. Dessuten skal mannen ha takk for å stagge min hang til kulturpessimisme.

Mikhail M. Bakhtin: «Latter og dialog» Fabelaktig og flott av oversetteren Audun Johannes Mørch og Cappelen Akademisk å gjøre et utvalg sentrale Bakhtin-tekster tilgjengelig for norske lesere. Denne latterens og dialogens teoretiker viser at han er minst like aktuell som før.

J.M. Coetzee: «Elizabeth Costello» Nobelprisvinnerens bok er en iscenesettelse av en forfatters syn på alt fra realisme til dyrenes rettigheter. En uhyre intelligent utforskning av forfatterpersonens autoritet i forhold til lesere og tekst. Boka er karakterisert som «non non fiction». I sin form av fiksjonaliserte forelesninger gjør den skillet mellom sakprosa og skjønnlitteratur mindre komfortabelt.

ØYSTEIN ROTTEM:

Kolbein Falkeid: «Samlede dikt» Cappelen Falkeid er en av våre fremste nålevende samtidspoeter. Her er alt med - fra debuten i 1962 til årets diktsamling. Et must for enhver poesielsker.

Bjørn Hemmer: «Ibsen. Kunstnerens vei» Hemmers monografi gir en grundig, personlig og velskrevet framstilling av Ibsens dramatiske forfatterskap - med et klart perspektiv, som nok kan kritiseres, men som det argumenteres godt for. En godbit av ei Ibsen-bok for et allment dannet publikum.

Roy Jacobsen: «Frost» Mesterlig sagaroman, levende fortalt og fri for utvendig pastisj. Romanen vitner om dyp kjennskap til sagatida og evnen til å formidle denne. Tilfredsstillende både som fantasiprodukt og som forsøk på å forstå det norrøne menneskets psykologi.

ESPEN SØBYE:

Frode Haverkamp, Marit Ingeborg Lange og Magne Malmanger: «Der aander en tindrende Sommerluft varmt over Hardangerfjords Vande» Katalogen til Tidemand & Gude-utstillingen i Nasjonalgalleriet 2003 med informative artikler og flotte reproduksjoner.

Knut Kjeldstadli (red.): «Norsk innvandrings-historie (I- III)» Et avgjørende tillegg til tradisjonell norgeshistorie og et vektig bidrag til å øke den nasjonale selvinnsikt.

Theodor Adorno/Max Horkheimer: «Briefwech-sel, Band I: 1927- 1937» Det er 100 år siden den tyske filosofen Adorno ble født og hans tyske forlag har i den anledning gitt ut en rekke bøker. Av disse velger jeg brevvekslingen mellom Frankfurterskolens to lederskikkelser i de åra Hitler kom til makten og de måtte flykte.

HELGE TORVUND:

Pablo Neruda: «Kapteinens vers» Gjen-dikta av Kjartan Fløgstad «Den støvete månen i landsbyen,/det nyfødde brødet: å, frå di hud vender alt attende til min munn.» Eg gjev meg over til krafta i denne samlinga av elementære kjærleiksdikt. Og løfter samstundes eit beger for gjendiktarane sitt pinsettarbeid i poesiens teneste.

Anne Bøe: «Sisyfos synger» Lågmælt syng denne boka sine insekttonar og sitt lys fram i mørkret. Ein kjærleik i eit grønt og blått rom, ein skulptur av luft. Ho startar som skisser av lys og opnar til slutt eit ansikt som eit blad. Ei bok som tonar mot ein djup resonansbotn i meg og som framfor alt er vakker!

Atle Hansen: «Sargasso» Ein roman der landskap og kultur, språk og matlukt går opp i ei høgare eining. Ein sjeldan respekt for bygd og folk og den trufaste kjærleiken! Tenk det, folkens! Og her er ei innsikt i den språklause kommunikasjonen formidla med eit rytmisk driv.

FREDRIK WANDRUP:

Kolbein Falkeid: «Samlede dikt» Falkeid er den eldste gutten i lyrikkens norske førstedivisjon. Blir bare klokere og klokere. Her er visdom og poesi i skjønn forening. Nok til å vare en jordomseiling eller to.

Orhan Pamuk: «Mitt navn er Karmosin» Tyrkeren Pamuk er en visjonær romanforfatter; her med en fortelling som både rommer en mordgåte og en løpende gjennomgang av de store temaene i tilværelsen; kunst, religion, kjærlighet, død.

Anthony Beevor: «Berlin. Nederlaget 1945» Formidabel og grøssende krigshistorie, en avdekking av den russiske erobringen av Berlin som inneholder gruoppvekkende sannheter om menneskets mørkeste potensial.

LYRISK MESTER: Kolbein Falkeid fra Haugesund er obligatorisk lesning, mener to av våre anmeldere.