Anna Gavalda

Ingen litterær sensasjon, men originale og overraskende vinklinger.

«Eg vil at nokon skal vente på meg» er ifølge forlaget en «internasjonal bestselger», der tematikken kafésjekking, voldtekt, abort og fyll straks gir bange anelser.

Og den franske debutanten Gavaldas tolv noveller er da heller ingen litterær sensasjon - snarere ett av mange eksempler på det gåtefulle og tilsynelatende tilfeldige bestselgerfenomenet.

Ikke at dette er dårlig litteratur - Gavalda har originale og overraskende vinklinger i en novellesamling som er befriende blottet for knulling og «sterke» scener.

Tilfeldigheter

Det er snarere en sødme her, noe rørende ved de ulike skikkelsene, alle litt patetiske og ekstremt sårbare.

For Gavalda viser hvor lite holdbar en møysommelig oppbygd hverdagslig trygghet egentlig er - et feilgrep, en tilfeldighet og livet blir katastrofalt forandret.

Som familiefaren som ved en liten trafikkforseelse kommer til å være skyld i ni menneskers død, eller den bortskjemte pappagutten som låner fars Jaguar som selvsagt knuses (av et villsvin som går amok), eller også den lykkelige gravide som ved en rutinekontroll oppdager at fosteret har dødd.

Her er gamlekjærester som får en dødelig sykdom, en pertentlig revisor som kjøper dristig dameundertøy, mislykket og kynisk kafésjekking.

Godt oversatt

Men alle hendelsene er ikke like hverdagslige - som den noe mannhaftige veterinæren som blir voldtatt av tre bønder og tar hevn ved å skjære ballene av dem, som hun så poder inn over adamseplet. (Her fikk jeg en slags déjà vu - jeg så det samme på en film nylig - sikkert en tilfeldighet.)

Styrken ligger i språket. Her er en humoristisk driv, raske skift i forfatterperspektivet, en rytme og musikalitet i dialogene som er glimrende ivaretatt av oversetteren Ragnar Hovland.

Hovland, som også er av dem som kurerer et ødelagt bokmålsmenneske for den traumatiske gymnasiale nynorskfobien.