Annbjørg Lien

Hardingfelespill med god gnist i lydsterke omgivelser.

Med livsvisdommen fra eventyrene om den russiske heksa Baba Yaga som ideologisk overbygning - det gode/onde, vakre/stygge etc. - hardingfelefeier Annbjørg Lien ut på cd-markedet igjen. Det skjer i musikalske omgivelser der trommene dundrer, fløytene triller og synthene synther rundt henne. Dette elektriske, ekkofylte folkemusikk-lydbildet, en gang mer overrumplende enn spotlights på setra, er for lengst blitt småslitent av bruk. Dermed må Lien og produsent/medkomponist Bjørn Ole Rasch pent komme opp med først og fremst kompositoriske ideer - melodier - for at anstrengelsene ikke skal ende som enda et skift enerverende tradisjon-med-støpsel-musikk.

Og det gjør de, iallfall langt på vei. «Baba Yaga» inneholder noen melodier som erobrer øre og hukommelse på første forsøk, og midt i all lyden klinger Annbjørg Liens fele flott. Her er spellemannsgnist i strøkene og suveren kontroll over toner, overtoner, dynamikk og rytme. Medspillerne, spesielt synthmann Rasch, trommis Rune Arnesen og fløytist m.m. Hans Fredrik Jacobsen musiserer også entusiastisk og livat i reel som i roligere lende, og finest på hele plata: «W» - Annbjørg Liens lille hilsen til minnet om Hans W. Brimi. Den melodistubben skal vi nok få høre noen ganger.

EROBRER: Annbjørg Liens «Baba Yaga» inneholder melodier som erobrer øre og hukommelse.