Annbjørg Lien

Alle vet at Annbjørg Lien er dyktig og vakker. Ja, rett og slett sexy. Men alle halvnakne og bestselgende lampeniuser til tross; på g-strengen spiller hun ikke. Er Annbjørg litt prippen?

- Jeg er ikke noen ramp i hvert fall. Jeg har liksom ikke noe dramatisk liv...

Og med et oppgitt øyekast:

- ...jeg skjønner ikke helt hvor du vil hen med intervjuet.

Sa Annbjørg. Da hadde hun motvillig svart på:

- Har du mange mannlige groupies?

(- Nei, det vil jeg ikke si er noe problem.)

- Er spellemannsmiljøet den siste rock'n'roll-bastionen?

(- Hva er egentlig rock'n'roll?)

Nå ville hun prate om musikk, inspirasjonen som ligger bak og sånn.

- Jeg er overrasket over hvor stor kraft det er i musikken. Men musikerlivet er ingen dans på roser. Det er ikke parties og groupies, men knallhardt arbeid. Ikke gullstol og limousin, man må finne seg litt andre verdier, hvis ikke får man ingen lang karriere.

OG DET VIL ANNBJØRG

gjerne ha. For vidunderbarnet fra Mauseidvåg som har klimpret på ei fele siden hun var seks år gammel og opptrådte på tv hos Erik Bye to år seinere og ga ut plate to år etter det igjen, har aldri revurdert sitt yrkesvalg.

- Jeg har vel egentlig ikke noe valg, jeg har opplevd så pass sterke ting med musikken at jeg ikke tror jeg greier meg uten den. Men noen store framtidsplaner har jeg ikke. Jeg tar det litt år for år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Ingenting å falle tilbake på?

- Jeg har gått på Kunst- og håndverksskolen, men jeg er litt sånn...jeg har aldri forsikret fingrene for eksempel. Det er fordi jeg tror at hvis man er stresset på at noe ikke skal skje, da får du fingeren i klem i døra. Framtidsplanen min er å se hva som skjer og begynne på ei ny plate. Jeg har ikke større ambisjoner enn å få nok jobber til å leve av det. Jeg vil ikke bruke livet mitt på å telle kroner.

Men det har ikke gått en ekte sunnmøring forbi at hennes over 180 kvadratmeter store leilighet på Frogner har økt kraftig i verdi.

- Vi var heldige og kjøpte like før prisgaloppen startet. Hehe.

- KANSKJE NÅR JEG BLIR

pensjonist, sier Annbjørg og tar en slurk café au lait.

Hun hadde det fint i Mauseidvåg, men er veldig tiltrukket av spillerommet og kaffeutvalget i Oslo. Kanskje tar hun med seg samboeren til utlandet et år. Aller best trives hun imidlertid på Frogner.

- Det er deilig å ha det så sentralt og lettvint. Alle vennene mine bor i Oslo, det er her alt foregår. Jeg har det kjempefint og føler at jeg får gjøre det jeg har lyst til.

Som å være programleder for utdelingen av Spellemannprisen.

- Jeg ser på det som en stor utfordring, men gleder meg samtidig til det er over. Jeg skulle nok brukt mye mer tid på å øve meg foran speilet. Jeg vil jo gjøre en god figur og synes det er utrolig stas å bli spurt for andre gang (hun sa nei for noen år siden). Det er en veldig tillitserklæring fra NRK.

- Og det verste som kan skje?

- ...er at strømmen går, antrekket revner eller noe sånt.

- Forfengelig?

- Jeg liker å sove så lenge som mulig om morgenen, og da blir det jo mindre tid til å være forfengelig. Jeg liker å være fin hvis anledningen byr seg. Men har jeg fri en dag, så hopper jeg i joggedressen. Dessverre blir det altfor sjelden, slik har det vært siden jeg begynte å spille fele. Den gang var det først skole, så musikkskole, håndballtrening og disko - jeg fikk gjort like mye som de andre, men hadde lite fritid, hvis du skjønner.

Barn skal hun uansett få tid til, en gang. Giftermål også - med komponist og livsledsager Bjørn Ole Rasch. De har vært sammen siden 1995 og deler foruten hus både jobb og reisedøgn. Annbjørg spiller, og hennes 12 år eldre samboer akkompagnerer, arrangerer og produserer. Uten at de går hverandre på nervene av den grunn.

Hver uke kommer det brev i posten fra unge håpefulle felejenter. Og Annbjørg svarer villig vekk. Jenter og feleproblematikken er et lite hjertebarn.

- Folkemusikkmiljøet har alltid vært veldig mannsdominert, men nå har det blitt flere jenter. Det er fantastisk å se hvordan miljøet har vokst.

- Når kommer du til å kaste klærne i beste Linda Lampenius-stil for å selge folkemusikken til folket?

- Det har aldri vært aktuelt for meg. Og når du er inne på lettkledde fiolinister, så synes jeg det er ganske interessant: Ingen skriver side opp og side ned om sexy menn. Hvis en mannlig fiolinist åpnet et par knapper i skjorta, reagerer ingen på det.

- Ville du solgt like mye hvis du ikke hadde vært så pen?

- Takk for komplimentet, nå går jeg ut med puppene i været! Men ærlig talt, det tror jeg. Det må jeg tro, hvis ikke mister jeg helt inspirasjonen til å holde på med musikk. Publikum kan man tross alt ikke lure. Kvalitet og personlighet er det eneste som teller.

- Så det er en tilfeldighet at du valgte bort fiolin og satset på hardingfele 16 år gammel? Eller avtalte du og den andre feleskjønnheten Marte Krogh at hun skulle ta det klassiske publikummet og du folkemusikkmiljøet. Litt sånn «det er ikke plass til oss begge i denne sjangeren».

- Hehe.

Ler Annbjørg. Hun vil heller prate om at hun har fått massert kroppen:

- JEG TOK AROMATERAPI

for første gang. Og tenkte «hva er det jeg har gått glipp av», liksom. De gikk gjennom hele kroppen og fikk sortert ut alle avfallsstoffene.

- Men temperamentet ble du ikke kvitt?

- Når jeg blir urettferdig behandlet, eller det er noe jeg brenner for, så har jeg ganske mye energi å ta ut, mener Annbjørg selv. Men vennene bare ler av hennes beskrivelse som «temperamentsfull». Fantasifull derimot.

- Det er så enkelt at det er mer logisk at det finnes liv på andre planeter enn at det ikke skulle gjøre det. Det er mer mellom himmel og jord enn det vi ser og vet.

Som at Annbjørg er en kvinnelig utøver på djevelens instrument. Og ville blitt brent på bålet som heks for 150 år siden.

- I hvert fall satt ut i skogen og forlatt!

PROGRAMLEDER: Fredag kveld skal Annbjørg lose seerne gjennom Spellemannsprisen.