KASTET GODTERI: Da Anne Brith kastet halloween-godteriet som ikke var innpakket, fikk hun massiv respons. Nå svarer hun. Foto: Privat
KASTET GODTERI: Da Anne Brith kastet halloween-godteriet som ikke var innpakket, fikk hun massiv respons. Nå svarer hun. Foto: PrivatVis mer

Debatt: Halloween

Anne Brith (41) ba sønnen kaste én kilo halloween-godteri: - Gjør det meg til en dårlig mor? Nei

Aldri i min villeste fantasi hadde jeg tenkt at over 100 000 mennesker skulle bli så rasende.

Meninger

Dette er meg. Anne Brith, 41 år og alenemor til fire barn.

Jeg husker den dagen da jeg sovnet trygt på puten min med alle barna mine i dobbeltsengen. Jeg hadde grått hele dagen og var utmattet. Sliten, redd og bekymret. Uten sikkerhet for fremtiden.

Èn ting visste jeg, tanken var soleklar og jeg skulle aldri vike fra den: Jeg skulle for alltid ta meg av barna mine og alt som sto i min makt, slik at barna skulle få et godt liv.

Jeg sluttet i jobben min og søkte ny jobb nærmere hjemmet. Dette for å kunne følge opp barna hver morgen og ettermiddag. Være tilstede. Ikke bare for å vise dem egenskaper jeg selv hadde og som jeg ville bringe videre til dem, men også for å gi dem kjærlighet. Etter de vanskelige årene følte jeg på det at jeg måtte gi dem dobbelt dose av nettopp kjærlighet.

LYSENDE TORDENSKY: Da pappaen til Zoey (4) skulle lage halloween-kostyme til datteren sin, sparte han ikke på kruttet - eller bomullen. Video: Glowy Zoey Vis mer

Jeg har ingen familie her jeg bor og jeg har kun vært prisgitt noen få gode venner som har stilt opp. For det meste har jeg måttet klare meg selv. Det er ikke synd på meg, men jeg vil at du skal vite at jeg aldri har hatt et valg.

Alle foreldremøter, skolesamtaler, barnehageoppvisninger, avslutninger, håndballkamper, fotballkamper og cheerleadingoppvisninger har jeg reist til alene. Alle dugnader, kakebasarer, kioskvakter på fotballbanen, kostymesying og 17-mai-komiteer har jeg måtte bidra til alene. Har jeg vært så uheldig at jeg ikke har kunnet komme fordi jeg hadde flere barn å ta meg av, så har jeg fått kjeft.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg har stått på 17. mai og vært forsinket til standen hvor jeg skulle stå og være ansvarlig med to andre fedre og fått kjeft. Ringt opp av den ansvarlige som kjeftet meg huden full fordi jeg ikke var der jeg skulle være. At jeg prøvde å si at et av barna mine hadde slått seg og var blodig nyttet ikke.

Jeg er alenemamma og må alltid ta det som er viktigst først. Det betyr at jeg hver dag må ofre andre, kanskje like viktige, ting. Jeg har bare to armer og et hode.

Jeg prøver å være en god mor for mine barn. Jeg prøver å sørge for at de har med seg alt de skal på skolen. At de gjør skolearbeidet etter beste evne, at de gir 100 prosent i det de brenner for, at de er omsorgsfulle mot andre, at de viser nestekjærlighet, at de ser på alle mennesker som like og at de oppi alt dette her tør å tro på sine egne drømmer.

Jeg møtte en mann og forelsket meg i ham. Han bodde i Trondheim og ville at jeg skulle flytte dit. Jeg valgte barna foran kjærligheten. Det gjør jeg hver dag.

Det er nok derfor jeg ennå er singel. Når menn reagerer med å si at fire barn er mye, blir jeg provosert. Skal jeg unnskylde meg for at jeg har fire barn? NEI. Skal jeg møte noen, må han være glad i barn. Jeg kan ikke gå rundt og skjemmes over at jeg har «mange» barn. De er mitt ansvar nå og det ansvaret må jeg ta. Det finnes ikke noe alternativ.

BABY-MASKIN: Ryan Bowen ville lage et helt spesielt far og sønn-kostyme til årets Halloween. Her ser det ut som det er Geraint (6mnd) som styrer en gigantisk robot. Faren fikk ideen av et videospill han spilte da han var ung. Video: Ryan Bowen Vis mer

Å bli kalt hurpe, jævla dårlig mor, fitte og syke faen, vil aldri kunne måle seg med frykten jeg har hatt før. Aldri.

Så kall meg det dere vil kalle meg. Jeg har vært gjennom så mange tøffe ting i livet at ingenting kan måle seg med usaklige uttalelser på nett. Jeg tåler det. Men ta meg. Ta ikke barna mine.

Når jeg skriver, skriver jeg ikke for å få klikk. Hadde jeg gjort det ville jeg ligget på topp på blogglisten hver uke, noe jeg ikke gjør. Jeg skriver om det som engasjerer meg og barna. Men jeg tør ofte å si høyt det andre ikke tør. Jeg er uredd. Nå vet du kanskje hvorfor. Det skal liksom ikke så mye til for å skremme meg, nå som jeg vet at jeg sover trygt hver natt. Jeg vet at jeg har mat på bordet, et hus, klær og nok penger til mat.

Jeg har fremtidsplaner og trygghet. Uansett hvor sint du blir på meg så klarer du ikke ta fra meg det.

Jeg passer på barna mine og gjør det jeg tror er best for dem. Jeg vet at Espen er en gutt som lett kan få reaksjoner dersom han spiser godteri i løs vekt. Jeg er ingen lege, så jeg kan ikke vite hvorfor det har skjedd. Men det har skjedd, derfor tok jeg valget. Kunne jeg gjort ting annerledes? Ja, helt sikkert. Kunne jeg spart godteriet og kjørt til et sykehus med det, ja. Kunne jeg gått Halloween sammen med Espen? Kunne jeg forberedt ham bedre? Kunne jeg fortalt ham at han bare skulle ta godteri som var innpakket? Svaret er JA, på alle spørsmål. Selvsagt kunne jeg gjort det mye bedre enn jeg gjorde det. Det er alltid slik.

Men gjør det meg til en syk faen? En jævlig dårlig mor? En fitte som bare tenker på seg selv. En jævla hurpe? Nei!

Hver morgen står jeg opp klokken fem. Da skal jeg jobbe før barna våkner, slik at jeg kan være tilstede for dem når de åpner øynene. Et vennlig smil, en påsmurt brødskive, et tent stearinlys på bordet og gode råd før dagen går i gang. En god start på dagen. Vi snakker om alt her hjemme. Kjærester, urettferdighet, sykdommer og utfordringer i hverdagen.

SUKSESS: Fotograf Royce Hutain spesiallaget et LED-kostyme til datteren sin til halloween. Nå er videoen sett 14 millioner ganger på Youtube og Royce selger kostymet på nettsiden sin. Vis mer

Mine barn har vært gjennom det jeg har vært gjennom. De glemmer ikke det som har skjedd. Derfor var det greit å kaste én kilo godteri. Det var ikke noen big deal. Jeg skrev om det og hadde aldri i min villeste fantasi tenkt at over 100 000 mennesker skulle bli så rasende. Bør jeg beklage meg? Nei, jeg føler ikke det. Jeg tok et valg som jeg følte var best for mitt barn.

Hat meg gjerne i kampens hete, men ikke kall meg en dårlig mor. Du har ingen anelse om hva jeg har ofret for de fire barna.

Innlegget over ble skrevet etter at Anne Brith fikk massive reaksjoner på et innlegg om halloween-godteri. Det kan du lese under:

Espen kom nettopp hjem fra halloween-feiring. Han har sammen med noen venner gått en runde, banket på dører og ropt ut: «Knask eller knep».

Han hadde fått helt hinsides mye godteri. Sikkert to kilo. Altfor mye.

Men dessverre ba jeg ham om å kaste godteriet i søpla. I alle fall noe av det.

Alt av godteri som ikke var innpakket måtte han ofre. Det er mulig jeg er sær på det, men jeg vil absolutt ikke at han skal spise godteri som hundrevis av andre har tatt på med sine skitne hender.

Er det så vanskelig å pakke inn godteri til barna?

Alle vet jo nå at det mest hygieniske er å gi godteri som er innpakket. Det aller meste av halloween-godteri er også innpakket, men det er fremdeles mennesker som lar barn grafse i en skål med smågodt.

Jeg forstår det ikke.

Espen forsto det nokså raskt, for i fjor ble han syk av å spise halloween-godteri. Man vet jo ikke om det var det som var årsaken, men han endte opp med diarè og oppkast, og jeg tror det var på grunn av nettopp det.

I år tar vi ingen sjanser og derfor gikk halvparten av godteriet i søpla.

Håper dere alle har kost dere på halloween.

Begge innleggene ble først publisert på Anne Briths egen blogg, Annebrith.blogg.no.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook