Anne Holt - til barnets beste

Statsråd Laila Dåvøy administrerer fortsatt fordums rettslig forskjellsbehandling av barn, avhengig av hvilken samlivsform foreldrene har, en praksis som er umoralsk og uetisk, og som ene og alene rammer barn.

Ifølge Dagbladet 5. juli venter Tine Kjær, redaktør for norsk skjønnlitteratur på Cappelen, sitt første barn ved juletider i år. Partneren Anne Holt får imidlertid ikke foreldreansvaret for barnet før det er tolv år.

I fjor vedtok Stortingets flertall at lesbiske (og homofile) i registrert partnerskap skal kunne adoptere hverandres barn. Lovendringen trådte i kraft i januar i år. Sju måneder er altså gått siden Stortinget vedtok at barn av lesbiske (og homofile) partnere har krav på samme trygghet og rettigheter som alle andre barn - sju måneder uten at Barne- og familiedepartementets forvaltningsorgan BUFA har fått de nødvendige nye retningslinjer. Sagt noe mer uhøytidelig: Statsråd Laila Dåvøy administrerer fortsatt fordums rettslig forskjellsbehandling av barn, avhengig av hvilken samlivsform foreldrene har, en praksis som er umoralsk og uetisk, og som ene og alene rammer barn.

Inngår ugift mor i dag ekteskap, kan ektefellen adoptere barnet dersom a) barnets biologiske far er ukjent, 2) biologisk far har frasagt seg foreldreansvaret eller 3) biologisk far er død. På samme måte kan den etterlatte steforelder i et ekteskap adoptere avdødes barn. Dette er ikke en foreldrerettighet, men en rettighet for barn(a).

Forfatter Anne Holts rettmessige krav på å få adoptere partneren Tine Kjærs barn vil øke barnets økonomiske og sosiale trygghet. At det vil få juridiske bånd også til Holt, vil være til beste for barnet, psykologisk, følelsesmessig og praktisk. Det er en allment utbredt oppfatning at det er til fordel for både barn og foreldre at den daglige omsorg, praktisk og juridisk, deles av flere. Denne opplagte fordel forsvinner naturligvis ikke fordi foreldrene Kjær og Holt er av samme kjønn.

Ifølge Dagbladet 5. juli er redaktør Tine Kjærs barn unnfanget med ukjent sæddonor som far. I dag betyr dette at Kjærs barn er nektet den trygghet det er å ha to foreldre - som et barn av heterofil mor har ved stebarnsadopsjon. Om Tine Kjær skulle falle fra før statsråd Laila Dåvøy tar sitt selvsagte ansvar, vil Anne Holt ikke ha noen juridisk rett eller plikt til å dra omsorg for barnet. Kanskje er ikke den juridiske stadfestingen av foreldreskap påtrengende viktig i hverdagen, men den er av stor psykologisk betydning, og den juridiske stadfestingen blir avgjørende viktig i tilfelle død, men også ved eventuell skilsmisse eller ulykke.

Somler statsråd Dåvøy i enda flere måneder, vil Tine Kjærs barn ikke engang ha automatisk rett til samvær med Anne Holt ved eventuelt partnerskapsbrudd. Skulle det verste skje, at Kjær går bort, vil det dessuten være barnevernet som i første omgang skal ta ansvar for barnet. Om statsråden somler ytterligere, vil altså den framtidige omsorgen for Kjærs barn i verste fall kunne bli overlatt til slektning - bare ikke til Anne Holt

Så til den vordende forelder Anne Holts noe egenartede uttalelse i Dagbladet 5. juli: «Jeg syns i utgangspunktet at alle barn skal ha en far. Det optimale for et barn er å bli født og unnfanget av en mann og en kvinne som elsker hverandre fra nå og resten av livet.»

Postulatet om at barn får det aller best med to foreldre av forskjellig kjønn tilsidesetter sentrale og anerkjente pedagogiske og psykologiske prinsipper, men mest av alt er det i strid med virkeligheten - slik også et utall forskningsstudier entydig viser. Barn oppnår fullverdig identifikasjon gjennom voksenmodeller de møter og blir glad i, uavhengig av kjønn, sivil status og antall. I forhold til aleneforeldre er dessuten uttalelsen ubetenksom, og reflekterer for øvrig også noen av «de andres» fordommer, mot lesbiske Anne Holt som menneske og som framtidig forelder.

«Jeg lærte tidlig at jeg må snu ryggen til dumme mennesker, og det akter jeg å lære mine barn også,» sier Anne Holt til Dagbladet 5. juli. Hurra!! Ikke prøv deg ... Lille-Holt vil vite å sette ned foten! Ingen familie, heller ikke den såkalte «normalfamilien» kan garantere en mobbefri barndom for sine barn, like lite som ekteskapet i seg selv er garanti mot kvinne- og barnemishandling. Psykiske og fysiske overgrep og andre former for plaging av barn forekommer dessverre altfor ofte. Det er derfor usmakelig å knytte mobbing av barn eksklusivt til bl.a. lesbiske partnerskap - og anvende mobbing som argument for å avskjære Anne Holt fra å adoptere partner Tine Kjærs barn.

Barn - også adoptivbarn - mobbes i dag på grunn av foreldrenes tro, sosiale bakgrunn, etniske tilhørighet o.a. Det er utenkelig at norske adopsjonsmyndigheter ville kunne legge muligheten for mobbing på grunn av rase, etnisk, trosmessig eller annen tilhørighet hos foreldrene til grunn for et avslag om adopsjon. Skulle så skje, ville vi i realiteten være på vei mot et samfunn der vi mener at «slike» foreldre ikke er egnet som foreldre. Et sånt samfunn ønsker vi oss aldeles ikke.

Det viktigste for utvelgelse av adoptivforeldre er ikke hvorvidt barn kan bli utsatt for mobbing, men hvordan voksne er i stand til å takle også denne situasjonen. Er Anne Holt egnet til å forberede og styrke barnet sitt til selve livet - til også å tåle mobbing? Selvfølgelig er hun det! For øvrig er dette en utfordring foreldre jevnlig blir stilt overfor i oppdragelsen av barn, og som takles med varierende hell - også av gifte med såkalt «tradisjonell» bakgrunn og tilknytning.

Mennesker med ulike funksjonshemninger, eller som er av en annen nasjonal eller etnisk opprinnelse, tilhører også grupper som dessverre stigmatiseres og diskrimineres. Til tross for de mest avskyelige fordommer mot folk av annen rase, er det imidlertid helt utenkelig at norske myndigheter skulle innføre lovforbud mot at reisende for eksempel søker om adopsjon. Ja, like usannsynlig som at Stortinget plutselig skulle bestemme seg for å innføre lovforbud mot at norske ektepar adopterer barn av andre raser eller etniske opprinnelse. I spørsmål om adopsjon spiller det naturligvis ingen rolle hvor mange prosent av befolkningen som er imot folk fra andre land. Man utrydder ikke rasisme og antihomofile holdninger gjennom å la de samme fordommene diktere lovgivningen.

Ifølge artikkel 3 i FNs barnekonvensjon skal barnets beste stå i fremste rekke når det gjelder alle tiltak som berører barn - det være seg om disse vedtas av offentlige eller private sosiale velferdsinstitusjoner, av domstoler, administrative eller lovgivende myndigheter. Med barnets beste som utgangspunkt er og blir det å nekte forfatteren Anne Holt foreldreskapet til partneren Tine Kjærs barn inhumant og diskriminerende overfor barnet - som selvfølgelig trenger nøyaktig samme trygge rammer om sin oppvekst som barna til statsråd Laila Dåvøy.