Anne Marie Almedal

En nesten helt vektløs plate.

CD: «The Siren and The Sage» er, sin «Jethro Tull på sitt aller verste»-aktige tittel til tross, verken en folkrockplate eller særlig forferdelig dårlig.

Den er ei plate litt over mitt på treet, ei plate av myke akustiske, mildt eventyraktige serenader og drømmeaktige blikk ut av vinduet.

Om noe, skal Almedal ha for å lage ei plate så lett, ja nærmest vektløs, at den på sin egen diskrete måte reiser spørsmål om hvorvidt album er noe som skal stå på egne bein.

Ikke alle plater er laget for å bli lyttet til på egen hånd, og det er her «The Siren and The Sage» virker nærmest bevisst på sin ideelle funksjon som bakgrunnsmusikk for nostalgiske tilbakeblikk til tiden da sollyset var mykt og sengetøyet luktet godt.

Det er jo en ærlig sak, men undertegnede skulle likevel ønske at det var de ubestridelige evnene til Almedal, og ikke ambisjonsnivået om å lage en lett popplate, som hadde satt taket for hvor bra dette albumet kunne blitt.