Annen helsestandard for fanger

Norske helsemyndigheter gir nå ansatte i Kriminalomsorgen myndighet til å avgjøre saker om fangers helse - til tross for at de ikke har medisinsk kompetanse.

MÅ KLARGJØRES: «Hvilke helserettslige avveiinger og lovhjemler er lagt til grunn når ikke-medisinsk personell nå skal kunne overprøve medisinske vurderinger av fanger?» spør kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB Scanpix
MÅ KLARGJØRES: «Hvilke helserettslige avveiinger og lovhjemler er lagt til grunn når ikke-medisinsk personell nå skal kunne overprøve medisinske vurderinger av fanger?» spør kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Tenk deg at helseministeren innfører en nyordning i kommunen der du bor. Heretter skal rådmannen kunne overprøve fastlegens vurderinger av din helsetilstand. La oss si at legen mener du er alvorlig syk, og ute av stand til å gå på jobb, men at rådmannen likevel beordrer deg på jobb. Rådmannen, som selvsagt ikke har medisinskfaglig kompetanse til å vurdere helseopplysninger, har nemlig flere kryssende interesser å ivareta. Han skal også sørge for at kommunens oppgaver blir gjennomført uten at det oppstår unødige forsinkelser. Ville du akseptert helseministerens nye ordning? Neppe.

En liknende ordning er nå på vei inn i norske fengsler. Dersom fengselet ikke vil akseptere fengselslegens medisinske vurderinger, for eksempel om overhengende selvmordsfare hos isolerte fanger, skal først fylkeslegen ved fylkesmannen, og deretter ansatte i det administrative nivået over fengselslederen, kunne overprøve fengselslegen. Avgjørelsen som tas her på det regionale nivået i Kriminalomsorgen er endelig og kan ikke påklages.

Sagt på en annen måte: Når helsebyråkratiet har sagt sitt, skal fengselsbyråkratiet få siste ord. Dette framgår av Helsedirektoratets nye retningslinjer for fengselshelsetjenesten i Norge. Direktoratet verken drøfter eller oppgir det juridiske grunnlaget for hvorfor de velger å sette helselovgivningen til side på denne måten. Rent praktisk er det vanskelig å se hvordan den foreslåtte byråkratiske prosessen, der ingen ledd er pålagt noen tidsfrist, skal fungere i akutte situasjoner. Prinsipielt handler dette om at alle skal ha lik rett til helse - også de som er straffedømte eller varetektsfengslet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer