SKJERPER PASSINSTRUKSEN: Politidirektør Odd Reidar Humlegård
SKJERPER PASSINSTRUKSEN: Politidirektør Odd Reidar HumlegårdVis mer

Annenrangs statsborgere

Slike inngripende endringer må legges fram for Stortinget.

Meninger

Politidirektoratet har i vår sendt ut et rundskriv med skjerpede passregler. De nye reglene innebærer at titusener av norske statsborgere blir oppført med «ukjent fødested» i passet. Praksisen kan få konsekvenser når disse personene skal reise til utlandet, særlig til land med strenge visumregler som USA, Russland og Kina. Dette hindrer folks bevegelsesfrihet på en utilbørlig måte. Men det har også andre, alvorlige konsekvenser.

Stortinget skal i dag vedta forslag til asylinnstramminger, og der har regjeringen lagt opp til å stramme inn kravene til identitetsavklaring. Politidirektoratets nye passinstruks foregriper dette. Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) sa til Klassekampen i går at hun vil kreve at slike inngripende endringer må legges fram for politisk behandling i Stortinget. Justisminister Anders Anundsen (Frp) må gjøre rede for hvilken prosess som ligger forut for Politidirektoratets skjerpede instruks.

Ifølge de nye passreglene vil ikke folk som er født i 30 navngitte land, i Asia og Afrika og Kosovo i Europa, kunne framlegge gyldig dokumentasjon på fødested. De vil derfor få oppføringen «ukjent» når passet skal fornyes. Politidirektoratets begrunnelse er at man ikke vil ha opplysninger i norske pass som ikke kan verifiseres. Den nye praksisen rammer titusener av innvandrere fra Afrika og Asia som har fått norsk statsborgerskap. Den viser seg også å kunne ramme 20000 adopterte barn. Norske adopsjonsforeninger sier til Dagsavisen at de får henvendelser fra foreldre som opplyser at barna deres har fått problemer med å fornye passene sine, selv om de tidligere har hatt gyldig pass med fødested og opprinnelsesland. Utilsiktet eller ikke - slik forsterker norske myndigheter adoptivbarns problemer med tilhørighet. De føler seg klassifisert som «annenrangs statsborgere». Politidirektoratet avfeier dette som et «følelsesmessig problem». Det er i beste fall uttrykk for arroganse.

Flere jurister setter spørsmålstegn ved om politiet har hjemmel til å innføre de nye rutinene. Praksisen har ikke vært gjenstand for noen offentlig høringsprosess. Saksbehandlingen kan være i strid med forvaltningsloven. Konsekvensene kan vise seg å være i strid med den grunnlovsfestede retten til fri bevegelse. Jussprofessor Mads Andenæs mener at Politidirektoratets troverdighet er svekket i denne saken, og regner med at praksisen blir rettslig prøvd. Uansett bør saken bli politisk behandlet i Stortinget.