KOMMENTARER

Annerledeslandene

Når sosialdemokrater i Norden kjemper for å bevare den nordiske modellen, er det for å forsvare noe som har vist seg å være en suksessoppskrift, skriver Stein Aabø.

SELFIE: Arbeiderbevegelsens nordiske samarbeidskomité (SAMAK) arrangerer arbeiderkongress i Sørmarka utenfor Oslo. Jonas Gahr Støre sikrer en selfie av seg, Stefan Löfven (t.h.), partileder i Socialdemokraterna og Danmarks statsminister, Helle Thorning-Schmidt (t.v.).Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
SELFIE: Arbeiderbevegelsens nordiske samarbeidskomité (SAMAK) arrangerer arbeiderkongress i Sørmarka utenfor Oslo. Jonas Gahr Støre sikrer en selfie av seg, Stefan Löfven (t.h.), partileder i Socialdemokraterna og Danmarks statsminister, Helle Thorning-Schmidt (t.v.).Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Fortellingen om «Annerledeslandet» var først dikteren Rolf Jacobsens, så norske EU-motstanderes, anført av nei-dronninga Anne Enger (den gangen Lahnstein). Dette landet ville hun forsvare mot markedsliberalisme og negative virkninger av globaliseringen. Alle som opplevde striden om norsk EU-medlemskap i 1994 vil huske begrepet som supereffektivt mobiliserte 88 prosent av de stemmeberettigede til urnene og et klart flertall av dem til å si nei til EU-medlemskap. Argumentasjonen fra begge sider hadde klare trekk av overspill. Daværende Ap-leder Thorbjørn Jagland sa til Dagbladet at «noe alvorlig galt vil skje med Norge», dersom vi ikke ble medlemmer. Nei-sida skremte på sin side med demokratisk underskudd og fri flyt av alskens vondt, som billig arbeidskraft, kriminalitet, narkotika, millionærer og det som verre var.

En del av EU-motstanderne var også imot EØS-avtalen som var ferdig snekret og alt igangsatt, siden avtalen trakk nordmenn inn i EUs store fellesmarked. Mange har sagt og skrevet at norsk deltakelse i EØS er mer vidtrekkende enn det europeiske fellesskapet nordmenn sa nei til i 1972. Koplingen av avgivelse av nasjonal suverenitet og økt markedsliberalisme var nok til å forene radisser i byene og distriktsbefolkningen. Det ble nei i folkeavstemningen. Men takket være EØS, får vi si, skjedde det ikke noe alvorlig galt med Norge. De fleste er enige om at EØS-medlemskap har vært av det gode for norsk næringsliv og at «noe alvorlig» ble forhindret. Avtalen ga oss samtidig en følelse av å beholde vår selvstendighet, og har, ifølge den såkalte Europa-utredningen, gitt oss vekst og framgang vi ellers ikke ville hatt.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer