Annie - med hjertet i hånda

Om den beste norske poplåta noensinne, og hjertets plass i popmusikken.

HJERTETEGN: Et innblikk inn i de skjebnesvangre forholdene i forholdet til Annie og DJ Erot gjør den kritikerhyllede «Heartbeat» fra 2004 til en enda mer hjerteskjærende opplevelse. Bildet er fra 1999. Foto: SCANPIX
HJERTETEGN: Et innblikk inn i de skjebnesvangre forholdene i forholdet til Annie og DJ Erot gjør den kritikerhyllede «Heartbeat» fra 2004 til en enda mer hjerteskjærende opplevelse. Bildet er fra 1999. Foto: SCANPIX Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

«Du betyr ingenting for hjertet ditt.» Som lyriker og forfatter Tor Ulvens en gang skrev, på sitt aller mest knivseggende (og sitatvennlige). Et par tiår senere gjorde Ulvens uttalte disippel Karl Ove Knausgård det man kan kalle en i dobbel forstand mer prosaisk vri på et nokså identisk budskap, i den aller første setningen i første bok av «Min Kamp»: «For hjertet er livet enkelt: det slår så lenge det kan».

Begge deler er ikke bare tidstypiske, men kanskje også kulturspesifikke tegn på hvordan hjertet som metafor eller representant for menneskelig følelsesliv tilsynelatende er stein dødt i et moderne, sekulært vestlig samfunn som det vi lever i. «Hjerte» rimer ikke lenger på «smerte». Hjertet er det organiske, men like fullt fullstendig følelsesløse sentrum for det menneskelige maskineriet, det som avgjør når smerten en gang skal ta slutt, definitivt.

Men som begge sitater også demonstrerer til fulle: dermed ikke sagt at hjertet ikke har noen plass i poesien, i litteraturen. Eller i popteksten. Hvor dette fortsatt så livsviktige organet selvsagt er den mest utbrukte klisjeen av alle metaforer i hele verden. Men for litt over ti år siden kom det en popsang, en norsk popsang -kanskje den beste norske popsangen noensinne - som med et moderne, materialistisk blikk frigjorde hjertet fra metaforisk misbruk og koblet det sammen med følelseslivet igjen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer