Annie Lennox

Tilbake uten særlig fanfare.

CD: I rekka av ikoniske kvinnfolk i rocken som gir ut plate i høst, har vi kommet til Annie Lennox. Hun overrasker ikke på samme måte som Siouxie Sioux eller Deborah Harry – denne dama har jo tross alt hatt en velfungerende, om enn sporadisk solokarriere, også i dette årtusenet – men plasserer seg kvalitetsmessig et sted midt mellom dem.

Ringreven Glen Ballard, mest kjent for sitt samarbeid med Alanis Morissette, bidrar på produksjon, og han har skrudd fram et forutsigbart, voksent lydbilde.

Lennox er best når hun nærmer seg Eurythmics’ drivende poplåter, som på «Love Is Blind» og «Ghosts In My Machine». Langt mindre interessante er de glatte balladene, og dem er det mange av. På «Sing» har hun fått med seg 23 kvinnelige kolleger i kampen mot Aids i Afrika, men gode intensjoner hjelper dessverre lite når låtmaterialet ikke holder mål.