Annie Proulx

Proulx får til det mange unge forfattere må misunne henne.

«For mange år siden var Skipper gift og hadde to barn, men de to små sønnene hans hadde lekt i det åpne bagasjerommet på den nye bilen og lukket lokket over seg, mens foreldrene bar inn kolonialvarer. Kvegprisene var høye det året og de hadde betalt kontant for den store personbilen.» Denne direkte skildringen av Skippers tragedie er typisk for disse novellene, som også har et helt spesielt persongalleri. Som dem som frekventerer Buckles kafé, der kvinnfolkene har øyebryn som brekkjern, og mennene bustet rødt hår, knoker på størrelse med nypoteter og synlige tegn på innavl.

Ømt, rått og direkte

Annie Proulx (1935) er selv fra Wyoming og har flere prisbelønte romaner bak seg. Noe av det unike ved hennes forfatterskap er en evne til å skape noe så sjeldent som oppslukende naturskildringer. For like ømt, rått og direkte skildret som menneskeskjebnene er landskapet med de endeløse gresslettene, piskende snødrev, gjørme, hete og støv - et landskap der «virkeligheten aldri har vært til nytte». En virkelighet som består av fattigdom, fyll, utroskap, voldtekter, skitt og kyr. Her er halvt ihjelslåtte sønner av halvt ihjelslåtte fedre, rodeoryttere som i håp om berømmelse, kvinner og penger ender uten både kjeve og forstand, den tykke Ottaline som bor med mor og far på en forblåst gård og hvis eneste frier er en traktor.

Anbefales varmt

Eller også de to cowboyene som prøver å overbevise hverandre om at de ikke egentlig er «sånn» mens de elsker. Her er og noen korte grøssere, som den om kvinnen som endelig finner det stedet mannen har skjult likene av elskerinnene sine, for «når man bor langt fra folk, får man ikke mer moro enn den man lager selv». Og også den hyperaktuelle om vegetarbonden som driver med terrorvirksomhet mot kjøttindustrien - og hvis kone må skjule den blodige biffen i kjøleskapet når den fanatiske partneren kommer. For det er mye humor i disse novellene - som anbefales på det varmeste.