OVERLEVD SAMMEN: Ekteparet Anniken Golf Rokseth og Erlend Strand Rokseth har opplevd mer enn de fleste andre unge par har. - Selv om ikke livet ble snudd på hodet fra en dag til en annen, så ble det snudd på hodet i løpet av en måned, sier Anniken Golf Rokseth om da hun fikk beskjed om at hun hadde kreft, 23 år gammel. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
OVERLEVD SAMMEN: Ekteparet Anniken Golf Rokseth og Erlend Strand Rokseth har opplevd mer enn de fleste andre unge par har. - Selv om ikke livet ble snudd på hodet fra en dag til en annen, så ble det snudd på hodet i løpet av en måned, sier Anniken Golf Rokseth om da hun fikk beskjed om at hun hadde kreft, 23 år gammel. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Anniken (28) og Erlend (30) ble kjærester én måned før hun fikk kreft

- Jeg slapp å være i tvil om jeg ville være sammen med henne eller ikke.

(Dagbladet): To måneder etter at Anniken Golf Rokseth (28) fant kjærligheten, måtte hun ta den vanskelige telefonen.

- Jeg har kreft.

Tilbakefall nummer én Hun var 23 år gammel, hadde tatt permisjon fra samfunnsøkonomi-studiene på Blindern for å studere russisk i Alta, og havna i en gruppe der Erlend Strand Rokseth (30) var fadder.

- Etter én måned var vi kjærester. Og etter to måneder dro jeg til legen fordi jeg hosta blod. Da var den mølla i gang, sier Anniken Golf Rokseth.

Hun fikk diagnosen lymfekreft.

Etter seks måneder med cellegiftbehandling ble hun erklært kreftfri. Anniken og Erlend hadde flyttet sammen i Oslo. Endelig skulle de gjøre alt de ikke hadde fått gjort på grunn av sjukdommen.

Så kom sjokket: Hun hadde fått tilbakefall.

Etter en ny, omfattende og lang runde med cellegiftbehandling, ble hun erklært kreftfri igjen. For å sette fokus på at det tar lang tid før energinivået er som normalt igjen etter en slik sykdomsrunde, sa hun ja til å være med i TV 2-dokumentaren «Kampen for livet».

Giftet seg Det slo henne aldri inn at hun kunne bli sjuk igjen. Med kameraene på slep fikk hun likevel den verst tenkelige beskjeden: Hun hadde fått et nytt tilbakefall.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det var ganske spesielt. Jeg var med i serien for å vise at livet etter kreft ikke er så lett som man kanskje tror. Så skjedde det som ikke skulle skje. Historien min endra seg plutselig drastisk, sier Golf Rokseth, og legger til:

- Da måtte jeg vurdere om jeg ville ha kameraene der. Jeg visste hvor hard tida framfor meg var, og hvor utmattende behandlinga er. Jeg visste også at jeg måtte ta en ny beinmargstransplantasjon, og at det eneste som kunne redde meg var å få beinmarg fra en donor. Alle vet at man kan gi blod, men det er veldig få som vet at man kan gi beinmarg. Det ble mitt nye mål med å delta i serien.

De bestemte seg også for å haste-gifte seg. De kunne ikke risikere å måtte gifte seg på dødsleie på Radiumhospitalet.

- Vi bestemte oss for å gifte oss om to uker, for å være sikre på å rekke det. Men så kollapsa lungen min. Det er kanskje det mest dramatiske jeg har opplevd i hele mitt liv, å ligge der og ikke vite om jeg kunne komme i mitt eget bryllup.

- Slapp å være i tvil De rakk det. Og nå har Anniken vært kreftfri i ett og et halvt år. Ektemannen Erlend Strand Rokseth har aldri tenkt på å forlate henne.

- Jeg slapp å være i tvil om jeg ville være sammen med henne eller ikke. To måneder var nok, sier han.

Han innrømmer likevel at han har fem tunge år bak seg.

- Det har vært brutalt å følge med på prosessen. Man har så lite innflytelse på det som skjer, sier han, og legger til:

- Et slikt sjukdomsforløp fører med seg så mye som griper inn i livet. I tillegg til alle følelser og smerter, er det er mye logistikk, planlegging, kontroller og rutiner. Spritdispenser på kjøkkenet. Man lever i en kreftboble.

For ham var det viktig å kunne ta fri fra sykdommen.

- Vi var flinke til at jeg også skulle ha pause, at jeg skulle ha kreftfri. Selv om jeg tenkte på det hele tiden, var det viktig å gjøre andre ting og møte andre mennesker, sier han, og legger til:

- Jeg tok meg selv i å sitte og legge planer for hva jeg skulle finne på hvis Anniken døde. Helt hverdagslige tanker om ting jeg skulle gjøre.

Ville bytte plass med datteren Annikens mor, Wenche Hageland, innrømmer at hun flere ganger har tenkt at hun ville bytte plass med datteren.

- Det var forferdelig å stå på sidelinja og se hva hun gikk gjennom, sier hun, og legger til:

- Jeg tenkte mange ganger at jeg skulle ønske jeg kunne bytte plass med henne. Å ta belastninga for henne. Men det er ikke sånn det virker.

Hun mener det burde finnes et bedre tilbud for pårørende.

- Jeg syns tilbudet om å få hjelp burde vært mye mer kjent. Hvis vi hadde hatt behov for et kriseteam, så vet ikke jeg hvor jeg skulle ha ringt, sier hun.

Selv om Anniken nå er kreftfri, sliter hun fortsatt med ettervirkninger.

- Jeg har vært heldig. Veldig heldig. Det er ti stykker før meg i Norge med min diagnose som har fått beinmargstransplantasjon fra en fremmed donor, og det er tre av dem som har overlevd. Jeg håper jeg blir nummer fire.

• Les hva Dagbladets anmelder mener om dokumentarserien «Kampen for livet» her.

FRA SYKESENGA TIL KIRKA: Rett før Anniken og Erlend skulle gifte seg, kollapsa Annikens lunge. - Det er kanskje det mest dramatiske jeg har opplevd i hele mitt liv, å ligge der og ikke vite om jeg kunne komme i mitt eget bryllup, sier Anniken om dagene før bryllupet. Foto: Privat
FRA SYKESENGA TIL KIRKA: Rett før Anniken og Erlend skulle gifte seg, kollapsa Annikens lunge. - Det er kanskje det mest dramatiske jeg har opplevd i hele mitt liv, å ligge der og ikke vite om jeg kunne komme i mitt eget bryllup, sier Anniken om dagene før bryllupet. Foto: Privat Vis mer