Anrop fra et hemmelig nummer

Kari Bremnes har laget sin første soloplate på fem år.

Røsten er den kjente, milde der den kjæler for tekstene. Men vær på vakt, Bremnes' nye plate, «11 ubesvarte anrop», slipper mørke understrømmer av savn, og skjønnheten handler om skjønnhet i det brutale.

- Livet utsetter oss hele tida for forandringer som vi oppfatter som truende og farlige, og vi kan ikke beskytte oss mot dem, selv om vi lever som om vi kunne, sier hun.

- Det er brutalt, men brutaliteten har en skjønnhet som gir en veldig intensitet. Den kan være med på å forløse energi og kraft.

Personlig

- Du har skrevet en tekstsyklus som bærer preg av å være «levd»?

- Det er den nok. Erkjennelsene som ligger til grunn, har ikke akkurat kommet i posten. Men plata skal ikke tolkes som en fortelling om mitt privatliv. Jeg ser gjerne at plata blir oppfattet som personlig og direkte, men ikke som privat, for det er den ikke. Sangene er skrevet i edru tilstand og i kjølige omgivelser, og jeg gleder meg til å dra på turné med dem i november og desember.

- Grunnstemningen ofte mørk, men lysglimt skjærer igjennom, og tonen er aldri svak eller hjelpeløs?

- Jeg er glad du sier det, for jeg er så drittlei av å høre ordet «lavmælt» om meg sjøl. Uansett hva jeg synger og mener, kan jeg få i trynet at jeg er «lavmælt», og da lurer jeg på om folk hører etter eller ikke.

Skriker ikke

- Har du en drøm om å være rockedronning og ta'n helt ut?

- Nei. Men kanskje om at folk skal fatte at en tekst kan være rå og hudløs selv om jeg ikke roper og skriker den ut.

- På plata trekker du opp et eksistensielt spenn som er stort, men likevel handler om forgjengelighet?

- At «glitteret i oss langsomt går over i sand», ja. Jeg er opptatt av dette, at vi i stedet for å strebe etter det ideelle livet prøver å leve det livet vi faktisk har, i den kroppen og med det sinnet vi har. Der kommer denne brutale foranderligheten inn igjen, det er ikke tilfeldig at elva ofte brukes som et bilde på livet. Vi står der med vannet til knes, og det flyter forbi uten at vi kan stanse det. Som regel er det ganske kaldt, og livet holder jo stort sett heller ikke 37 grader.