GÅR AV: Sivilombudsmann Arne Fliflet går av ved årsskiftet. Ansettelsen av etterfølger bør skje i full åpenhet.

Foto: Bjørn Langsem/DAGBLADET.
GÅR AV: Sivilombudsmann Arne Fliflet går av ved årsskiftet. Ansettelsen av etterfølger bør skje i full åpenhet. Foto: Bjørn Langsem/DAGBLADET.Vis mer

Ansatt i dølgsmål?

Sivilombudsmann Arne Fliflet går av den siste dag i dette året. Han har sittet i 23 år.

Kommentar

Fliflet er den fjerde ombudsmann på femti år, så det kan ikke sies at det har vært gjennomtrekk på kontoret. Det har da også vært en lykke for stillingen at den har hatt stor grad av stabilitet. Stillingen er på sett og vis skapt av folket for folket, og jo lenger ombudsmannen sitter, desto tydeligere blir han/hun for både folket og Stortinget, og forvaltningen som ombudsmannen skal ettergå i sømmene.

Tidligere er stillingen blitt besatt etter sonderinger av Stortingets presidentskap blant en krets av landets jurister. De aktuelle kandidatene har vært få og Stortinget har hatt god oversikt over dem. Slik er det ikke lenger, og presidentskapet har tatt konsekvensen av det og lyst ut stillingen.
Det heter på Stortingets hjemmeside at prosessen skal være åpen. Men søkerlisten blir ikke tilgjengelig for offentligheten. Så er vi like langt. Prosessen blir ikke mer åpen enn tidligere, bare litt mindre krevende for dem som ansetter. De slipper å orientere seg bredt for å ha oversikt over tenkelige kandidater. Presidentskapet vil bruke søkerlisten til å sondere markedet og få navn på bordet.

Dette er unektelig et paradoks. Stillingen er en av tre tiltak som ble gjennomført etter den store demokratidebatten vi hadde på 1950-tallet da den sosialdemokratiske velferdsstaten hadde overført betenkelig mye makt fra folkevalgte til byråkrater. Vi fikk Sivilombudsmannen, ny forvaltningslov og lov om åpenhet i forvaltningen. Slik sett symboliserer Sivilombudsmannen åpenhet.
Nå er det ikke mindre, men enda mer makt hos byråkratiet, og Stortinget bør kjenne sin besøkelsestid. Tilsettingen blir en av de første oppgaver for Stortingets presidentskap i jubileumsåret 2014. Da vil det være uheldig om det ikke sørger for at nettopp den skjer i samsvar med programmet for jubileet om styrket demokrati og mest mulig åpne prosesser der folkevalgt myndighet utøves.

Sivilombudsmannen omtales formelt som «Stortingets ombudsmann for forvaltningen». Men han er egentlig folkets ombudsmann, et lavterskeltilbud for oss alle når vi mener vi lider urett under byråkraters beslutninger. Etter 51 år er det på tide at selve stillingen blir evaluert. Fungerer den etter sin hensikt, hva kan bedres og hva bør endres? Men i framtida bør også den person som skal inneha stillingen vurderes åpent. Nå er anledningen kommet til å prøve det. Og det bør folket være med på.

Den planlagte prosessen er nok gjennomtenkt, men er den godt nok tenkt? I alle fall går presidentskapet glipp av en anledning til å anskueliggjøre Sivilombudsmannens rolle i det norske system hvis prosessen blir like lukket som ved en hvilken som helst offentlig ansettelse.