CORBYN: Den nye lederen for opposisjonen taler etter å ha blitt valgt med nesten 60% av stemmene. Foto: REUTERS/Stefan Wermuth
CORBYN: Den nye lederen for opposisjonen taler etter å ha blitt valgt med nesten 60% av stemmene. Foto: REUTERS/Stefan WermuthVis mer

Ansikt til ansikt med tilintetgjørelse

Labour har valgt en ny leder etter Millibands avgang. De gikk for outsideren som får "Red Ed" Milliband til å virke lakserosa.

Kommentar

En facebook-post har gått runden. I den skriver en eldre mann om at han har blitt nektet å melde seg inn i Labour, med begrunnelsen at han var mot labours grunnverdier. I posten lister han opp sin tilknytning til arbeiderbevegelsen og fagforeninger siden 70-tallet, og inkluderer at han er gift med en tidligere MP for partiet. På twitter trender emneknaggen #labourpurge. Hva er det som skjer her?

Det startet tidligere i år. Det overraskende resultatet i det britiske valget, der de konservative fikk beholde makten, sjokkerte ekspertene. Nær sagt alle meningsmålinger hadde spådd Labour-seier. Så langt unna sluttresultatet var de at gallup-firmaene gikk ut med pressemeldinger om at de skulle møtes for å diskutere hva som gikk feil. Labours leder, Ed Milliband (kjent som "Red Ed", grunnet hans ståsted til venstre i Labour) annonserte sin avgang rett etter. Lederstolen i Labour var tom.

Nominasjonen til ledervalget er det MPene som står for, og her er det et klasseskille mellom de som sitter foran og de som sitter bak. En av de nominerte, outsideren Jeremy Corbyn, er en erfaren "backbencher". Det sier litt om partiets splittelse at han raskt ble en favoritt til tross for at han er den som mest aktivt stemte mot partipisken i forrige Labour-regjering. I Labour-sammenheng er han blodrød.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Venstresiden i partiets narrativ om hvorfor Labour tapte valget så til de grader er enkelt: Labour var rett og slett ikke rødt nok. SNP tok over i Skottland fordi de var et mer troverdig venstre-alternativ, og partiet fremsto som et "tory light" både for venstresiden, som rett og slett satt hjemme, og for de moderate velgerne som like gjerne kunne stemme på det ekte konservative partiet fremfor den bleke etterligningen som er igjen etter Blairs New Labour.

Dette narrativet deles ikke av alle, for å si det mildt.

"Selv om dere hater meg, ikke dra Labour over klippekanten" var overskriften på en kommentar i The Guardian fra Tony Blair selv. "Om Corbyn vinner vil ikke partiet bare tape, men stå ansikt til ansikt med tilintetgjørelse".
 
Siden valget har Labours medlemsskap drastisk økt. Raskere enn det har på 64 år, meldte the Mirror i August, og mente det var venstresiden som mobiliserte for å stemme inn Corbyn.

Det var ikke bare venstresiden. The Daily Telegraph gikk ut og oppfordret sine lesere til å ta et tak: "Slik kan du hjelpe Jeremy Corbyn å vinne, og ødelegge Labour" var overskriften på en artikkel med steg for steg guide til innmelding og en informasjon om prisen. Tre pund (eller mer, om du vil), signert Telegraph Editorial Desk. Ikke rart partiet har brukt litt tid på å nekte folk å få melde seg inn.

12.30 i dag ble resultatet annonsert. Corbyn vant med nesten 60% av stemmene. Labours medlemskap er dratt mot venstre. UKIP har dratt toryene mot høyre. Og Storbritannia er et langt mer polarisert land enn på lenge.

Spørsmålet er om et Labour som en massebevegelse på venstresiden klarer rokke et notorisk konservativt "Middle England", eller vinne tilbake stemmer tapt i Wales og Skottland. Det virker usannsynlig.

Realiteten er at Labour er blitt en massebevegelse på venstresiden, med en uvalgbar leder. Det er allerede varslet at mer moderate parlamentsmedlemmer smått planlegger mistillitsforslag.

Det neste parlamentsvalget er senest i 2020.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook