FUNKER IKKE: Leksehjelp er kanskje ikke så viktig som man tror. Foto: NTB Scanpix
FUNKER IKKE: Leksehjelp er kanskje ikke så viktig som man tror. Foto: NTB ScanpixVis mer

Ansvar for egen læring

Leksehjelp har ingen virkning, og kan i verste fall virke mot sin hensikt, ifølge en ny undersøkelse.

Kommentar

Når politikere og presse diskuterer forskjeller i skolen, blir ofte lekser trukket fram som en utslagsgivende faktor. Barn fra ressurssterke hjem gjør det bedre, mens de fra ressurssvake hjem gjør det dårligere. En hovedforklaring på dette er at skoleflinke foreldre avler skoleflinke barn fordi førstnevnte kan hjelpe sistnevnte med matte- og norskoppgavene.

Denne sannheten kan stå for fall, i alle fall hvis en nylig amerikansk undersøkelse er noe å gå etter.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Undersøkelsen, som er utført av sosiologene Keith Robinson og Angel L. Harris, er den største i sitt slag noensinne. Den tar utgangspunkt i 30 år med forskjellige langsgående undersøkelser, og er basert på 63 ulike indikatorer for aktivt foreldreengasjement, herunder leksehjelp.

Resultatene er slående: Foreldreinnsats, inkludert leksehjelp, har ingen påviselig positiv effekt på barnas skoleresultater. I noen tilfeller er effekten tvert imot negativ. Dette er uavhengig av foreldrenes etnisitet, klasse og utdanningsnivå.

Undersøkelsen ble omtalt i aprilutgaven av det amerikanske tidsskriftet the Atlantic. Artikkelen var ledd i en større sak om «helikopterforeldre», om hvordan overbeskyttende foreldre skapte utrygge, lite kreative og lidenskapelige (les: «passionate») barn.

Hvordan skal vi tolke disse resultatene?

De kan tyde på sammenhengen mellom skoleflinkhet og foreldreinnsats er overvurdert, også i velutdannede og velbeslåtte hjem. Riktignok ble ikke bruk av privatlærere omtalt i undersøkelsen. Det er dessuten et faktum at ressurssterke foreldre går langt i å få barna sine inn på de beste, ofte private, skolene. I norsk sammenheng er verken privatlærere eller privatskoler særlig utbredt, inntil videre.

Og selv om effekten av leksehjelp muligens er overvurdert, er det ikke til å stikke under stol at barn fra ressurssterke hjem gjennomgående gjør det bedre på skolen. En viktig årsak til dette, ifølge undersøkelsen, er at ressurssterke foreldre gjerne plasserer barna i ressurssterke omgivelser. Det er det gode gamle «show don't tell»: De velutdannede og velstående omgås andre fra samme sosiale lag, og skaper dermed et miljø hvor barna blir fysisk eksponert for gevinstene av utdanning, dag etter dag, gjennom hele oppveksten.

Et unntak er asiatiske foreldre, som tilsynelatende klarer å kommunisere verdien av høyere utdanning, til tross for gjennomgående lavere sosioøkonomisk status. Foreldre som leser for barna sine har også (stort sett) positivt utslag på barnas skoleresultater. Og spørsmålet er i hvilken grad resultatene av undersøkelsen kan overføres til det norske skolesystemet.

Selv fikk jeg hjelp med leksene mine. Er det én ting jeg har lært etter en mannsalder på skolebenken er det at korrelasjon ikke betyr kausalitet.

Undersøkelsen er imidlertid godt nytt for overarbeidede foreldre som er bekymret fordi de har glemt grunnskolepensum.

KOMMENTARFELTET BLE DEBATTLEDET AV JAN-ERIK SMILDEN.