Ansvar for justismord

POLITIKRITIKK: I Dagbladet 15. juli skriver riksadvokat Tor-Aksel Busch og politidirektør Ingelin Killengren at de tar kritikken mot politi- og påtalemyndighet i kjølvannet av Fritz Moen-sakene på alvor. De nevner en rekke tiltak som er eller vil bli iverksatt for å unngå justismord i fremtiden.

De nevner spesielt at Riksadvokaten har presisert at «påtalemyndigheten må forvisse seg om at sakkyndige har den nødvendige ekspertise». Det er selvfølgelig meget viktig og viser at Riksadvokaten har forstått at påtalemyndigheten altfor ofte har bygd på sakkyndiges uholdbare konklusjoner i tiltaltes disfavør. Noen ganger fører det til justismord.

Da Torgersen-saken ble behandlet av Gjenopptakelseskommisjonen i 2006 hevdet statsadvokatene med stor styrke at de tekniske bevisene som felte Torgersen i 1958, og som var et resultat av skråsikre konklusjoner fra sakkyndige den gang, fremdeles taler for at Torgersen er skyldig. Sannheten er at de tekniske bevisene er verdiløse. Det skyldes blant annet at de sakkyndige i 1958 ikke hadde den nødvendige ekspertise. De verken hadde eller brukte metoder som kunne underbygge konklusjonene som resulterte i livstidsdom for Torgersen. Se professor Per Brandtzægs debattinnlegg i Dagbladet 3. juli: «Justismord, vitenskap og ære». Det brydde ikke statsadvokatene seg om.

Statsadvokatene fulgte altså ikke instruksen fra Riksadvokaten om å «forvisse» seg om at de sakkyndige i 1958 var kvalifisert for oppgaven. Hadde de gjort det, ville Torgersen-saken ha blitt gjenopptatt. Eller kanskje ikke? I Torgersen-saken synes ingen feil som ble begått i 1958 å være alvorlige nok til å begrunne gjenopptakelse . Som en tilfeldig mann sarkastisk bemerket til meg for en tid siden: «Jeg synes det er urettferdig at naturlovene ikke gjelder for Torgersen.» Det er bl.a. slike sunne reaksjoner som svekker tilliten til politiet og påtalemyndigheten.

Det kommer en ny runde i Torgersen-saken. Jeg er spent på om Riksadvokaten da vil ta kritikken av statsadvokatenes misbruk av sakkyndige i Torgersen-saken på alvor. Han kunne for eksempel be om et møte med professor Brandtzæg og noen av de mange andre sakkyndige som uten forbehold har fastslått at de tekniske bevisene som felte Torgersen i 1958 er verdiløse. Hvis han er enig med dem, og noe annet anser jeg utenkelig, må han tiltre Torgersens krav om ny behandling av hans sak. Det ville styrke tilliten til påtalemyndigheten, som Riksadvokaten med god grunn er opptatt av.