Ansvar for mindreårige asylsøkere

ASYLBARNA: Nyheten om at også enslige mindreårige asylsøkere i norske asylmottak kan være offer for menneskehandel, utløste en hektisk, men kortvarig medieoppmerksomhet omkring en sårbar gruppe. Enkelte av oppslagene, blant annet i Dagbladet, har som utgangspunkt at UDI ikke tar særlig ansvar for denne gruppen. Det er feil. Utlendingsdirektoratet har gjennom mange år trappet opp innsatsen, både overfor denne gruppen og andre grupper av barn som lever i asylmottakene. Det kunne Dagbladets journalister og andre fått vite mer om hvis de hadde tatt turen til en erfaringskonferanse om dette arbeidet for kort tid siden.Det må likevel ikke herske tvil om at UDI ikke er åpen for kritikk av hvordan vi organiserer vårt arbeid. Når barn blir borte fra et mottak under slike omstendigheter som i Østfold, er mottakets ansatte og UDI de første til å ta det alvorlig, ettergå hva som har skjedd og se hvordan våre rutiner for å gi barna trygge forhold kan forbedres.Når det gjelder enslige mindreårige barn som kan være utsatt for menneskehandel, har vi et tett og nært samarbeid med både barnevern og politi. Et samarbeid som både har til hensikt å gi barna trygge forhold i Norge, men også bidra til å bekjempe menneskehandelen. UDI forvalter regelverket knyttet til innvandring og migrasjon. Det gjør at vi har et særskilt ansvar for å bidra i kampen mot den skruppelløse handelen med mennesker.

NETTOPP FORDI arbeidet er krevende og temaet svært alvorlig, er det avgjørende med en viss edruelighet i omtalen av fenomenet. For eksempel kan ikke alle enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge uten videre plasseres i gruppen som er mest utsatt for menneskehandel.Noen kommer til Norge fordi de har et reelt beskyttelsesbehov mens noen kommer fordi de ser Norge som en inngangsport til Schengen-landene. De aller fleste av de enslige mindreårige asylsøkerne er i alderen 16-18 år. Mange forlater mottakene før alderstest og intervjuer. Av de 16 som har forlatt mottak i år, gjorde seks dette før alderstesten avklarte den reelle alderen. Sakene blir rutinemessig meldt politiet, blant annet ved bruk av eget savnetskjema.Det er verdt å merke seg at i 2004 hadde halvparten av dem som sa de var enslig mindreårig da de søkte om asyl en fødselsdato som tilsier at de var over 18 år da de søkte.

I 2004 KOM DET enslige mindreårige asylsøkere fra i alt 50 forskjellige land, hittil i år har de kommet fra 36 land. De største gruppene har de siste årene kommet fra Afghanistan, Somalia og Irak. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden har gått ned etter systematisk arbeid, og pr. september var den på 116 dager. Stadig flere av søkerne i gruppen får innvilget asyl eller oppholdstillatelse på humanitært grunnlag fordi man ikke kan oppspore foreldrene. Samtidig har UDI trappet opp arbeidet med å forene barn med foreldrene, i tråd med målet i FNs Barnekonvensjonen om barns rett til å være hos sine foreldre.Ingen land har i dag gode løsninger for arbeidet. Men UDIs avtale med ISS (International Social Service) om oppsporing i 30 saker, følges med interesse fra andre land. Retur til hjemlandet skal være like naturlig som bosetting i Norge, dersom det viser seg å være til barnets beste.

DE SISTE TO årene har 13 enslige mindreårige i Norge blitt gjenforent med omsorgspersoner i hjemlandet eller andre land. Tallet er for lavt, men det er en begynnelse. I 2006 blir ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere overført fra UDI til barnevernet. Det betyr blant annet at mye av den erfaringen UDIs ansatte har på området også må overføres, og at samarbeidet mellom etatene må finne nye former.