Ansvar i nord

FORVALTNINGSPLAN: Arbeiderpartirepresentanter støtter kravet om oljefrie soner i Barentshavet.

Når forvaltningsplanen for Barentshavet snart legges fram, er det en fem år lang prosess som avsluttes. Tunge fagmiljøer har vært involvert for å vurdere om petroleumsvirksomhet er forenlig med det ansvaret vi har for å ta vare på miljø og rike ressurser i nord. For oss er det avgjørende at de miljøfaglige rådene tillegges stor vekt i den politiske prosessen som nå foregår. Det er vanskelig å tolke statens egne miljøfaglige etater på noen annen måte enn at enkelte områder må unntas petroleumsaktivitet dersom vi ikke skal sette store økologiske og økonomiske verdier i fare.

DEN LANGE prosessen har gjort at det er stor enighet om det faktagrunnlaget som ligger til grunn for de politiske avveiningene vi skal gjøre. Enkelte områder er pekt ut som særlig verdifulle og sårbare. Det gjelder blant annet områdene utenfor Lofoten og Vesterålen, Tromsøflaket og kystnære områder utenfor Finnmark. Dette er områder av avgjørende betydning for økosystemene i havet, ikke minst for de store kommersielle fiskebestandene som har sine gyteområder her. I disse områdene kan selv små utslipp av olje gi dramatiske konsekvenser både økologisk og økonomisk.

DET ER INGEN tvil om at det blir oljeboring i nordområdene - det er ettertrykkelig slått fast i Soria-Moria erklæringen. Men det er samtidig grunn til å minne om at samtlige av regjeringspartiene har vært positive til petroleumsfrie soner. Både SV og Senterpartiet har programfestet dette, og i Arbeiderpartiet skriver vi i eget program at vi gjennom behandlingen av den helhetlige forvaltningsplanen avgjøre skal hvilke havområder som skal være petroleumsfrie og hvilke som kan åpnes for virksomhet.Når vi skal avgjøre hvilke områder som skal unntas petroleumsvirksomhet, er det naturlig å legge rådene fra statens egen miljøfaglige etater til grunn. Statens forurensningstilsyn og Direktoratet for naturforvaltning har vært klare i sine anbefalinger. I et åpent brev fra SFT til Miljøverndepartementet skriver de blant annet at de mest kystnære blokkene ikke bør tildeles nå. De mener at oljen bør ha minst to døgns drivtid til land, noe som tilsvarer ca. 70 km. Nordland VI, Nordland VII, Troms II og Troms III pekes også på som spesielt sårbare og viktige områder som helt eller delvis bør unntas fra aktivitet som kan påvirke området utenfra, særlig ved akuttuhell. Dette er en oppfatning som også deles av Norges Fiskarlag, Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet.

NÅR SVÆRT MANGE tar til orde, direkte eller indirekte, for å legge statens egne miljøfaglige råd til side, har det sammenheng med de enorme forventningene som er skapt til verdiskapning og sysselsetting som følge av petroleumsaktivitet. I dag er det 45.000 sysselsatte i fiskeindustrien i nord. I ULB (Utredning av konsekvenser av helårlig petroleumsvirksomhet i området Lofoten-Barentshavet) anslås det at petroleumsvirksomhet i nord vil gi 1.800 arbeidsplasser ved et høyt aktivitetsnivå. En stor del av disse arbeidsplassene vil ikke være lokalisert i nord, men i Stavanger og Oslo. Nordlandsforskning kom i høst med en rapport som anslo at reiseliv, fiskeri- og oppdrettsnæringen vil sysselsette 25 ganger så mange nordlendinger og gi 50 ganger så høy verdiskapning som oljenæringa i 2020. En slik rapport vil alltid være kontroversiell, men den sier likevel noe om perspektivene i det vi her diskuterer.Oljedirektoratet anslår at det aller meste av de uoppdagede olje- og gassressursene fortsatt ligger i Nordsjøen og Norskehavet. 19. konsesjonsrunde har dessuten vist at interessen hos oljeselskapene er begrenset. Ingen av de «tre store», British Petroleum, Shell og Exxon Mobile har søkt om blokker i nord. De definerer området som lite interessant, og henviser til at det på 60 letebrønner bare er gjort ett funn. Vi underslår ikke at petroleumsvirksomheten vil ha effekt på sysselsettingen i nord, og det er heller ikke snakk om at det ikke skal foregå aktivitet. Spørsmålet er om det er verdt risikoen å åpne opp for boring overalt.

PRESTIGE-ULYKKEN skjedde i et område som var svært viktig for fiskeriindustrien i Spania. Mer enn 22.000 familier ble rammet, og de økonomiske kostnadene er i etterkant beregnet til 40 milliarder kroner. I reiselivs-, havbruks- og fiskerinæringen er omsetningen per i dag på 48 milliarder kroner. Nordlandsforskning anslår at den vil øke til rundt 71 milliarder kroner de neste 15 åra. Til sammenlikning anslås det en omsetning på 1,1 milliarder kroner i petroleumssektoren i 2020.Vi må klare å vurdere risiko og gevinst opp mot hverandre på en edruelig måte. Det har så langt i debatten vært en sterk tendens til å overvurdere gevinst og undervurdere risiko for miljø og store fiskeressurser. Når Fiskarlaget går imot petroleumsaktivitet i Nordland VI, VII og Troms II, har det naturligvis sammenheng med den risiko det medfører for de mange fiskeriarbeidsplassene. Et oljeutslipp i de mest sårbare områdene i gytesesongen kan i verste fall slå ut opp mot 30% av et torskeårskull. Det vil i så fall gi dramatiske konsekvenser for fiskeindustrien i svært mange år. Det er altså ikke slik at debatten om petroleumsfrie soner bare handler om arbeidsplasser versus sjøfugl.Man setter også store økonomiske verdier i fare ved å åpne opp for oljeboring overalt.

NULLUTSLIPP er dessverre ingen realitet, selv om oljebransjen selv legger dette til grunn for sine prosjekter i nordområdene. I Barentshavet sies det at man skal ha null utslipp ved normal drift, men det innebærer at det gis tillatelse til utslipp i 5% av tida, siden driftregulariteten er satt til 95%. Det er dessuten gjort unntak for landanlegg, som underlegges de samme reglene som resten av norsk sokkel. Det er bekymringsfull når oljeselskapene selv uttaler at de først og fremst vil bygge anlegg på land. Man vil dessuten alltid ha en risiko for utilsiktede utslipp og ulykker. I perioden 1987-2004 har det vært 2510 akutte oljeutslipp på norsk sokkel. De fleste av dem er relativt små, men små utslipp kan gi fatale konsekvenser i så sårbare havområder som vi her diskuterer. Det er vanskelige avveininger som må gjøres når forvaltningsplanen kommer til behandling. Enkelte områder vet vi at det ikke bør foregå petroleumsaktivitet i. Andre områder er det stor usikkerhet rundt. Det er en usikkerhet som bør komme de store økologiske og økonomiske ressursene i nordområdene til gode.