Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Fluor-saken:

Ansvaret for giften

Giftig skismøring har bidratt til norske idrettsbragder. Hvem skal ta ansvar for helse- og miljøskadene som også knyttes til giften, spør John O. Egeland.

Eier: Johan H. Andresen, her på NHOs årskonferanse 2017.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Eier: Johan H. Andresen, her på NHOs årskonferanse 2017. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer
Kommentar

Siden tidlig på 90-tallet har fluor spilt en viktig rolle i norsk og internasjonal skisport. Skismøring med fluorforbindelser ga en forbedret glid som medvirket til rekken av norske triumfer i internasjonale mesterskap og OL. Fra det profesjonelle støtteapparatet spredte det kostbare vidundermidlet videre, og nådde til slutt vanlige turløpere og barneskirenn. Nå har det internasjonale skiforbundet (FIS) bestemt at det fra neste sesong vil bli forbudt med fluorsmøring i alle internasjonale renn.

Bakgrunnen for dette er bl.a. en artikkelserie i Dagbladet som lag for lag har avdekket alvorlige helseskader hos personer som på ulike måter har jobbet med fluorprodukter. Norske helse- og miljømyndigheter har både påvist og advart mot faren ved bruken av fluorforbindelser, og noen er allerede forbudt i Norge og EU.

Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet har påpekt at de farlige perfluorerte stoffene i skismøring bare er toppen av et isfjell. Disse stoffene tilsettes alt fra skismøring, allværsjakker og andre klær, til kjeler, kosmetikk og bakepapir. Omfattende studier og forskning har gitt kunnskap om at de kan forårsake leverskader og fosterskader, påvirke immunforsvar og kolesterolnivå . Det er mistanke om at de er kreftframkallende. Stoffene brytes i liten grad ned, har stor spredning og hoper seg opp i næringskjeden.

Swix er en merkevare som alle nordmenn kjenner, og som også har en sterk posisjon internasjonalt. Fluorstoffene Swix har brukt er blitt produsert i en fabrikk i Italia (Miteni) som nå er sentrum i en helse- og miljøskandale. Dagbladet har påvist at Swix for ti år siden fikk vite at arbeiderne som produserte fluorsmøringene hadde astronomiske giftnivåer i blodet. En undersøkelse i 2016 av de samme arbeiderne fant kraftig overrepresentasjon av kreft, hjerte- og karsykdommer, leversykdommer og død. Undersøkelser i Norge viser bl.a. at det er betydelige forekomster av fluorforbindelser på smøresteder ute, og at profesjonelle smørere er sterkt utsatt for giftene.

Hvordan har Brav/Ferd som eier Swix reagert på dette? På en måte som er typisk for selskaper som frykter økonomiske tap og svekket omdømme. Klassiske kjennetegn på slik håndtering er dette:

  • Reduser problemet mest mulig. Still spørsmålstegn ved all dokumentasjon som legges fram.
  • Legg ansvaret hos leverandøren eller myndighetenes regelverk, og innskrenk eller avvis eget ansvar.
  • Skyld på at problemet er knyttet til folk som ikke lenger er ansatt.
  • La underordnede håndtere media og offentlighet, hold ledere og eiere unna søkelyset.

Ferd-konsernet er ingen hvem som helst i det norske samfunnet. Det er eid av den mektige Andresen-familien som har hatt frontposisjoner i næringsliv og politikk i mer enn hundre år. Ifølge årsberetningen for 2018 hadde selskapet en verdijustert egenkapital på 31.4 milliarder kroner og en investeringskapasitet på 9 milliarder. Etter at familien gikk ut av tobakk (Tiedemann) har den spredt investeringene på en rekke næringer, men også støttet og utviklet ideelle prosjekter, bl.a. for innvandrere.

Ferd er et eierselskap som tydelig har signalisert samfunnsansvar som en viktig del av sin profil. I den siste årsberetningen heter det: “Selskapene vi eier skal være bærekraftige og være miljøbevisste”.

Jeg tviler ikke på at Ferds hovedeier Johan H. Andresen virkelig mener det. I en slik forpliktelse ligger det også et ansvar når det oppstår problemer knyttet til helse og miljø. Det ser vi lite av i Swix-saken. Reaksjonen er preget av marginalisering, bremsespor og ansvarsfraskrivelse. Det er en situasjon Johan H. Andresen selv bør gjøre noe med. Han kjenner jo problemstillingene godt, bl.a. fordi han er leder av Oljefondets Etikkråd.

Spørsmål knyttet til næringslivet, menneskerettigheter og miljø har i takt med globaliseringen fått stadig mer oppmerksomhet. Næringslivet har avgjørende innflytelse i nesten alt som handler om bærekraft, miljø og klima. Det bør også gjenspeiles i rettsutviklingen.

Amnesty International har foreslått en lov som pålegger selskaper å gjennomføre risikovurderinger for å kartlegge og forhindre brudd på menneskerettighetene og miljøødeleggelser. Det er et forslag både politikere og næringsliv bør ta på alvor.

503 Service Unavailable
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media