Ansvaret for mobbing

Fyndordene er velbrukte

Meninger

En nullvisjon om mobbing. Det er den like nødvendige som uoppnåelige ambisjonen i utredningen Øystein Djupedals utvalg offentliggjorde denne uken. Utredningen tar for det meste for seg overbygningen for mobbing, og er tydelig på et viktig felt: Ansvaret for å rydde opp i mobbing ligger og skal ligge hos de voksne, hos lærere, skole, skoleeiere og andre deler av det offentlige. Utvalget mener både foreldre og barn bør gjøres mer bevisste på sine rettigheter og muligheter. Det argumenteres for å presisere skolens plikter, gjøre det lettere å håndheve opplæringsloven og trekke inn Barneombudet som klageinstans, med mulighet til å bøtelegge kommuner som ikke gjør stor nok innsats. Fyndordene er velbrukte, men formaliseringen er ny.

Det oppfordres til en ryddeinnsats som er viktig. Den har som mål å sørge for at slike saker, som ikke alltid lar seg løse i minnelighet mellom lærere, skole og foreldre, skal lande et sted, hos instanser som vet at ansvaret ligger hos dem. Det kan komme godt med i komplekse situasjoner som kan føre med seg en følelse av maktesløshet hos både foreldre og barn. Barn som har blitt plaget over lang tid, kan ikke forventes å vite akkurat hvilke endringer de skal be om, eller hvordan disse skal gjennomføres. Kanskje klarer de ikke en gang å se for seg at en annen hverdag er mulig. Ansvaret for å finne og realisere løsninger må løftes ettertrykkelig fra unge skuldre og over på fagfolk med erfaring og dømmekraft.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Så er det også verd å huske på at lovhjemler og kontorer også må brukes med skjønn. Iblant kan det beste for barnet være å prøve å løse en konflikt på en dempet måte, uten å trekke inn så mange flere enn partene som er direkte berørt. Unge som er utsatt for mobbing har høyst forskjellige historier, men mange av dem strever med et negativt syn på seg selv og sin posisjon. Ofte vil det være klokt å hjelpe dem på en måte som gjør at de ikke i klikkens eller klassens øyne blir gitt ansvaret for forstørrede konflikter og sanksjoner. De skal ha en hverdag også etter at prosessene som er satt i sving for å hjelpe dem, er over.

En verden der alle skoleelever går overens, er en utopi. Men det er mulig å se for seg en hverdag der man er mer årvåkne overfor barn som ikke lar andre barn være i fred, og griper inn uten å nøle hvis noen har det vondt. Det fordrer at mobbing blir prioritert og tatt alvorlig, og utredningen hvis konklusjoner spektakulært nok ble presentert i syv store, norske aviser, gjør sitt for å bringe et nytt alvor inn i debatten gjennom kravet om formalisering og rettsliggjøring.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook