Bompenger:

Ansvarligheten i norsk samferdselspolitikk forvitrer

Bompengelistene ligger for øyeblikket an til å gjøre et brakvalg til høsten. Det sier alt om hvor svakt den økonomiske ansvarligheten står i samferdselssektoren.

Tegning: Finn Graff.
Tegning: Finn Graff.Vis mer
Kommentar

I skrivende stund er nødetatene i full utrykning til 13 norske kommuner. Etter en rekke brutale kjedekollisjoner ligger Frp kvestet i veikanten. Det en gang så store anti-bompenger-partiet er fullstendig overkjørt av bompengelistene: Protestbevegelsen mot bompenger som har satt fyr på politikken i blant annet Stavanger, Sandnes, Drammen, Bergen og Fredrikstad.

Den siste kommunevalgsmålingen fra TV2 gir de tretten listene 3,5 prosent oppslutning nasjonalt. Større enn Venstre, og nesten større enn KrF. En måling fra Bergensavisen kåret bompengelisten til Bergens nest største med 20,6 prosent. Samme sted mister Frp 6,6 prosentpoeng og er nede på 3,9.

Det er utrolige tall og en kalddusj for ethvert parti som trodde de hadde strategien før kommunevalget på plass. Protestbevegelsens harme er nesten ikke fanget opp i noen av de etablerte partiene. Selv ikke Senterpartiet og semipopulisten Trygve Slagsvold Vedum klarer å hente dem. Sp ser riktignok ut til å gjøre sitt beste kommunevalg, men har ennå ikke knekt bompenge-koden.

Selv om det er lov å rynke på nesa over at folks politiske engasjement utelukkende brenner for en så smal sak som bompenger, er det lett å sympatisere med dem. Tusenvis av kroner i ekstra utgifter kan være problematisk for mange. Spesielt de som ikke har noe valg om å ta bilen fatt. Avgiften rammer også flatt. Rik og fattig betaler like mye for å bruke veiene.

For dem som får familieøkonomien knekt av bompenger, oppleves denne måten å finansiere infrastruktur på selvfølgelig urettferdig og urimelig. Hvor mange det faktisk gjelder, er ikke godt å si, men mange må trolig prioritere annerledes når bunken med auto-pass-regninger ligger stadig tjukkere på bordet.

Raseriet rammer imidlertid feil adressat. Det er ikke bompengene folk må være sure på, men den fullstendig uansvarlige samferdselspolitikken både høyre- og venstresida fører. Nasjonal Transportplan (NTB) er på over tusen – 1000 – milliarder kroner. Vi bygger bilveier til den store gullmedaljen.

Det er helt legitimt å både ønske seg og føre en slik politikk, men da må man også regne med å betale for det. Det er nesten umulig å se for seg at vi kan finansiere infrastruktur i en slik skala uten egenbetaling. Dersom kommunene i dag ønsker å droppe bompenger, har de i realiteten to valg: De kan gjennomføre andre, store kutt i det lokale budsjettene eller kreve inn mer skatt.

Dersom det gjøres progressivt, slik at regningen faller på kommunenes rikeste innbyggere, vil økt skatt skåne de som i dag rammes av økte bompenger. Men slike forslag er det få som kommer med. Bompengemotstandere vil ha i pose og sekk: Mer vei for mindre penger.

Hvis man velger kutt-alternativet, kan dagen derpå for bli brutal for bompengelistene. Det ble kanskje billigere å kjøre til og fra jobben, men om helse- og skoletilbudet blir underfinansiert kostet det mer enn det smakte.

Tidligere statsminister og Ap-leder Jens Stoltenberg uttalte følgende om økonomien i Nasjonal Transportplan i et intervju med Dagens Næringsliv 2017:

«Jeg gikk rett inn og søkte på samfunnsøkonomisk lønnsomhet og kom til siden der det står at hele planen har en minusverdi på 179 milliarder. Samfunnsøkonomisk lønnsomme veier finansierer ikke pensjon og helse. Det gjør i hvert fall ikke samfunnsøkonomiske ulønnsomme veier!»

Han har et poeng. Dropper vi de rene tapsprosjektene i NTP, blir det mer penger til andre gode formål.

Det er for øvrig helt mulig å mene at staten skal dekke hele utgiften til alle landets veiprosjekter, men da må vi øke skattenivået nasjonalt kraftig. Ingen finansminister med vettet i behold vil gjøre som Frp-landsmøtet foreslo i helga: Å bruke 100 000 millioner kroner (!) av oljefondet til å slette gjelden fra alle eksisterende og planlagte bompengeprosjekter. Det er som Dagbladet skrev på lederplass mandag, et ran av framtidige generasjoner.

Den økonomiske ansvarligheten som har gjort oss til verdens rikeste land er verdt å ta vare på. Sparegrisen bør ikke knuses fordi vi i en periode har lagt for mye asfalt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.