LOFOTEN: Utsikt over Svolvær i Lofoten fra Tjeldbergtinden.
Foto: Marianne Løvland / NTB scanpix
LOFOTEN: Utsikt over Svolvær i Lofoten fra Tjeldbergtinden. Foto: Marianne Løvland / NTB scanpixVis mer

Oljeboring:

Ansvarlighetens lodd

Arbeiderpartiet kan ikke forlate sin tradisjon som et seriøst statsbærende parti, som tar avgjørelser gjennom faktabaserte helhetsvurderinger.

Meninger

Etter Arbeiderpartiets valgnederlag har aviser og debattforum flommet over av oppskrifter for hva partiet nå må gjøre for å rette skuta. Mange av disse innleggene kommer fra tilhengere av andre partier, som mener at Arbeiderpartiet må forkaste sitt kompromiss og gå inn for freding av LoVeSe. Ellers vil partiet oppleve en voldsom velgerflukt, skriver Geir Ramnefjell i Dagbladet lørdag.

Etter å ha lest Ramnefjells innlegg, vil jeg lyse fred over den rasjonelle diskurs, der fakta og argumenter bygger på hverandre på en logisk koherent måte. I 2017s miljødebatt, er du enten med oss, eller mot oss. Enten ser du verden på 100 prosent samme måte som oss, eller så er du ond og hater planeten.

Jeg er en av disse som har en annen oppfatning av klimakonsekvensene av å legge ned petroleumsindustrien og stemte Arbeiderpartiet bl.a. fordi jeg mener de helhetlig sett har den beste klimapolitikken.

Ramnefjell mener det vil være den sikre politiske død for både Arbeiderpartiet og Høyre (men særlig Arbeiderpartiet) å arbeide for den politikken de har vedtatt på sine landsmøter og gjennom valgkampen forkynt til velgerne. Argumentet er at alle som bor i Norge (ok nesten alle, men så mange at det egentlig er alle) synes at freding av LoVeSe er så altomgripende viktig at de tar det for gitt, og ser bort fra den saken når de stemmer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg forstår at dette er en behagelig måte for Ramnefjell å unngå at valgresultatet snur opp ned på hans verdensbilde, men jeg vil slå et slag for at den enkleste forklaringen ofte er den beste. Miljøpartiene SV, Rødt, Venstre og MDG fikk til sammen fikk 20,2 prosent oppslutning.

Mens de andre miljøpartiene også gikk til valg på andre saker, er MDG et ett-saks-parti. Og de fikk 3,2 prosent oppslutning. Arbeiderpartiet og Høyre fikk henholdsvis 27,4 og 25 prosent. Det viser at freding av Lofoten ikke var den ene saken folk gikk til valgurnene for å stemme for. Da hadde vel MDG vært langt over sperregrensen.

Som mangeårig Ap-velger vil jeg påstå at det vil være en stor risiko for Arbeiderpartiet å gå i en mer populistisk retning. Det er behov for et stort samfunnsbærende parti på venstresiden av norsk politikk. Et parti som er et motstykke til populisme, som tar avgjørelser basert på kunnskap, analyse og en helhetlig tilnærming til hva som i sum er best for samfunnet. På venstresiden av den politiske skalaen er det Arbeiderpartiet, og på andre siden er det Høyre.

Hvis Arbeiderpartiet forlater denne rollen og går i retning av populisme, har vi ikke bruk for partiet lengre. Den rollen gjør SV, Rødt og MDG bedre enn Arbeiderpartiet uansett. De av oss som er sosialdemokrater og tilskriver oss en venstreorientert politisk ideologi, men som samtidig er opptatt av politikk basert på edruelige faglige vurderinger av ulike hensyn opp mot hverandre, vil da bli jagd over til høyresiden. Mot vår vilje, fordi det ikke er noe politisk hjem for oss på venstresiden lengre.

Ramnefjell tar feil. Det er ikke sånn at de 96,8 prosentene av velgerne som ikke stemte på MDG har tatt politikken deres for gitt og forventer at den skal bli gjennomført. Å tilføre velgerne falsk bevissthet er både et godt bilde på hvor fraværende rasjonalitet er i denne debatten og samtidig respektløst ovenfor velgerne. De som stemte på Arbeiderpartiet forventer at de arbeider for programmet partiet gikk til valg på.

Jeg forventer at Arbeiderpartiet forsetter sin tradisjon som et seriøst statsbærende parti og tar avgjørelser gjennom faktabaserte helhetsvurderinger. Enten det gjelder klima, sjødeponi, giftdeponi, konsekvensutredninger, eller hva som helst. Hvis ikke blir jeg politisk hjemløs.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook