Anti-thriller

«The Counselor» er en spenningsfattig tex-mex narko-thriller der alle involverte er veltalende filosofer.

FILM: Jeg har ingenting imot en gangsterthriller som også formidler dypere innsikter, men det kan ikke være slik at rollefigurene hvert tiende minutt setter seg i en dyp skinnstol og starter en fem minutters, sirlig utformet samtale om ondskap, grådighet og meningen med døden.

Den snart 76 år gamle, aldri hvilende Ridley Scott takket ja til å filme et manus fra 80-åringen Cormac McCarthy, den feirete forfatterens første manus som ikke er bygget på egen roman. En lovende kombinasjon, helt til man ser den ferdige puddingen.

Hårfin sexist
Advokaten i tittelen, spilt av Michael Fassbender, er i pengetrøbbel og har en greie på gang med entreprenør og narkosmugler Reiner, spilt av Javier Bardem, som fortsetter den frisyremessige eksperimentering han lanserte i «No Country for Old Men» og tok med videre til «Skyfall». Reiner snakker i abstrakte, mystifiserende termer om forretninger og er veltalende sexistisk i sine mange generelle synspunkter om kvinner.

Filmen har et rotete plott fritt for overraskelser. En septikkbil full av kokain kjører omkring. Folk blir drept. Det snakkes om lunefulle kvinner, sadistiske drapsmetoder og «snuff»-filmer i starten og alt ankommer som annonsert seinere i filmen. Frampek med blinklys.

Dypsindig overdose
Filmen har kostet småpenger (25 millioner dollar) og likevel tiltrukket seg en bråte med stjerner. Hvordan har det gått til? Hørte de navnet på manusforfatteren og takket ja? Leste de replikkene sine og tenkte at her får jeg for en gangs skyld anledning til å si noe dypt?

De stiliserte, filosofiske talene er for mange og for lange. Dialogen er poetisk og pregnant, men man blir svimete i hodet når hver replikk er en punchline. Etter hvert blir det parodisk. Det samme må sies om en sexscene som involverer Cameron Diaz og en forsvarsløs Ferrari.

I de rette never kan McCarthys skjebnetunge, darwinistiske macho-univers forvandles til stor filmkunst. I Ridley Scotts uventet famlende hender er denne spenningsløse historien blitt til en pretensiøs anti-thriller, skjebnetung og baktung.