- Antiamerikansk, jeg?

Erik Bye utgir «Støv og stjerner», ei plate med nye og gamle sanger, mest nye. For Bye, som fyller 77 år i dag, sitter ikke hjemme i gyngestolen.

Erik Bye sitter på Celsius, på Kafe Celsius i Oslo, og snakker om krigen som snart skal komme. Han er engasjert og intens og bekymret:

- Som ung journalist i USA ble jeg innprentet at du må være årvåken, du skal være på vakt mot dem som har makt. Du kan godt være amerikaner i ditt hjerte uten å gjøre knefall for hvilken som helst regjering!

Radikal?

- Du spør om jeg er blitt mer radikal? I dag har ord som konservativ og radikal fått nytt innhold. Jeg? Jeg er vel egentlig en forvirret vandrer på jorda, en torgsanger. Nå blir jeg beskyldt for å være antiamerikansk også. Men husk at jeg er født i Brooklyn, som voksen bodde jeg åtte år i USA, jeg er gammel venn av Amerika, men det er farlig når vennene dine blir for store. Presidenten skremmer jo vannet av folk. Og hykleriet når nye høyder når Bush og Blair går i kirken den ene dagen og pønsker på bombetokt den neste.

- Den velkjente visa «Vårherres klinkekule» er med på nyutgivelsen din, og du har et godt forhold til deus ludens - den lekende gud?

Og Erik Bye forklarer hvordan han slett ikke kan forestille seg en gammel gubbe i himmerike med langt skjegg. I en nyskrevet introduksjon gir han til kjenne sin versjon av denne Vårherre:

«Han er ung med langt flaksende hår. Og i håret bor det fugler. Og så har han trær og busker i den ene hånden, og så kaster han kloder og planeter og måner med den andre.»

- Det er religionens maktpoler jeg opprøres over!

Frykt og avsky

Så blir Erik Bye ettertenksom igjen. Krigens idioti regjerer. Hele situasjonen gjør ham sint og deprimert, og levende også:

- Du vet, krigen har skiftet ansikt. Det er de vergeløse sivile som rammes i dag. Det sikreste nå er å være soldat tusener av fot over bakken. Og Nato, som skulle være vår felles forsvarsallianse, er blitt en angrepspakt. Avanserte våpen og primitive tanker er en livsfarlig kombinasjon.

Trampeorgel i stua

Men så var det plateutgivelsen, da. Han fullroser Henning Sommerro, som dro et gammelt trampeorgel inn i stua, til fru Toves store bestyrtelse.

Opptakene ble gjort hjemme i Asker, noe nytt i bransjen, det også, og et uttrykk for nærbildet vi nå får av mennesket Erik Bye blant støvet og stjernene.

PLATEUTGIVELSE: Erik Bye lanserer ny plate mens tankene kretser om krigen.