Antibohemen

- Rollen som bohem er patetisk og utspilt, sier Frode Grytten. Hans første roman har lite absint i seg.

ARENDAL (Dagbladet): Fire bilder malte Edvard Munch mens han bodde i den lille sørlandsgrenda Kolbjørnsvik. Sommeren 1886 fikk han besøk av Hans Jæger. Den beryktede, fordrukne, syfilisbefengte og fengselsdømte kunstneren har satt sitt høyst personlige stempel her.

Bohem av i dag

Og nå står Frode Grytten på samme sted, og lar fingrene stryke over Jægers signatur, risset inn i vindusglasset. En bohem av i dag?

-  Nei, da har du funnet feil mann, sier Grytten og ler.

Grytten er i Arendal under Canal Street, for å holde jazzkonsert. Men noen utsvevelser kan han likevel ikke love.

-  Rollen som bohemer er overtatt av populærkulturen. Forfatterbohemene eksisterer ikke. Ari Behn er vel det nærmeste. Han gikk jo hardt og sterkt ut. Og så endte det med føling i fjæra, humrer Grytten, som ikke har noen planer om å fylle noen bohemrolle.

-  Det er bare patetisk, rett og slett latterlig. Som forfatter er det viktigere å gå inn i midten av samfunnet enn å være outsider og underdog. Nå er det jo sånn at alle forsøker å få plass i samfunnets randsone. Å innta rollen som offer har blitt en klisjé. Dessuten har du større mulighet til å gjøre opprør om du står midt i noe enn når du står på utsida.

Utholden

Gryttens siste manus er ferdig og innlevert til forlaget. Etter planen er «Flytande bjørn» i butikkene i slutten av august. Boka er Gryttens første tradisjonelle roman, og handler om en journalist ved et søvnig distriktskontor i Odda som plutselig får et drap i fanget.

-  Egentlig er det jo novellist jeg er. Å skrive en roman er ganske annerledes. En kan jo ikke la det brenne i 250 sider, sier Grytten som nesten er imponert over egen utholdenhet.

I tre og et halvt år har han holdt på. Flere ganger har han hatt lyst til å klippe manuset i biter og omgjøre det til noveller. Men som den selvoppnevnte antibohemen han er, lå forløsningen ene og alene i hardt arbeid.

-  Det høres kjedelig ut, men det er nok sånn det henger sammen.

Sulle bort

Frode Grytten forestiller seg gjerne både Edvard Munch og Hans Jæger i delirisk rus mellom de hvitmalte sørlandshusa. Dem om det. Grytten har valgt et roligere spor. Ikke så mye som et glass rødvin har Grytten nippet til underveis i skrivinga. -  Det går jo ikke an å skrive hvis man vaser rundt i absint-rus heller. Da brenner man seg fort ut. Se bare på Shaun Ryder i «Happy Mondays». Og «New Order» også. Jo da, Bukowski og en del beat-poeter gjorde en del bra, men det går bare bra i en periode, slik at du kan ha nytte av det. Man skal ikke sulle bort talentet sitt heller.

DUELL: Frode Grytten er i Arendal for å spille jazz, og fikk bivåne bohemen Hans Jægers signatur i vindusruta i Kolbjørnsvik. Til høsten er han klar med sin første tradisjonelle roman, «Flytande bjørn».
DUELL: Frode Grytten er i Arendal for å spille jazz, og fikk bivåne bohemen Hans Jægers signatur i vindusruta i Kolbjørnsvik. Til høsten er han klar med sin første tradisjonelle roman, «Flytande bjørn».